Nyheter

Jobbspesialist og kognitive terapeuter hjelper til ved to videregående skoler i Moss. Hensikten er å hindre høyt fravær og å få unge til å stå i utdanning eller komme ut i arbeid. 

Av Bjørn Kvaal 
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering    

Når fraværet til elever på de to videregående skolene i Moss blir stort, ber lærerne om hjelp fra elevtjenesten ved skolen. Elevtjenesten er et samlebegrep på støtte-, veilednings- og hjelpekompetanse på skolen.  

Hvis dette ikke er nok, går elevtjenesten til Skrætsj. Her får elevene tettere oppfølging. Målet er å få dem til å stå i utdanning, eller komme tilbake til skole, ut i lærlingeløp eller arbeid. 

To skoler, 2000 elever 

Skrætsj er forkortelse for skole, kognitiv terapi, respekt, ærlighet, tillit, samarbeid og jobb/jubel. Det er hentet fra engelske scratch, som betyr å begynne fra start(streken). 

De to videregående skolene i Moss, Kirkeparken og Malakoff, har rundt tusen elever hver. Skolene tok i bruk Skrætsj i 2022. Ungdommene blir fulgt opp i opptil tre år.  

Elevene kan få oppfølging av kognitive terapeuter og jobbspesialister. Tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom statsforvalteren i Oslo og Viken, Nav Moss og Nav Øst-Viken. 

 Målgrupper er: 

• Unge mellom 16 og 30 som har en tilknytning til Malakoff eller Kirkeparken videregående skole 
• Ungdom som står i fare for å droppe ut, eller har droppet ut av utdanning/lærlingeløp
• Unge opp til 30 år som ikke har fullført utdanning, men som er motiverte for å ta opp igjen opplæring 

I juni 2023 hadde femti unge i Moss oppfølging gjennom Skrætsj. 

Mange står på utsiden 

I Norge står 105 000 unge mellom 20 og 29 år på utsiden av skole- og arbeidsliv. Kostnadene kan være store. Psykososiale problemer, avbrutt skolegang, helseutfordringer og lav sosioøkonomisk status er noen av farene. Samtidig vil mange bidra for å få flere barn og unge inn i utdanning og arbeids- og samfunnsliv.  

I en artikkelserie i høst viser vi eksempler på tjenestetilbud som retter seg mot ungdom og unge voksne. Tiltakene har alle som mål om å inkludere flere i utdanning og arbeidsliv. Vi vil vise frem et bredt spekter av tjenestetilbud – helt fra forebygging i oppvekst og grunnskole til tilbud som er laget for å hjelpe unge uføre inn i arbeidslivet. Hvilke tilbud finnes? Har tjenestetilbudene fokus på både arbeid, helse og utdanning? Hvordan oppleves samhandlingen mellom aktører innen arbeid, helse og utdanning? Det er temaet for høstens serie.

Jobbspesialister og kognitive terapeuter 

Skrætsj er et treårig prosjekt. Det er finansiert med tilskudd fra Statsforvalteren i Oslo og Viken pluss mye egeninnsats. I prosjektet jobber jobbspesialister, kognitive terapeuter, metodeveileder (fagansvarlig for jobbspesialistene) og prosjektleder. De ansatte i Skrætsj-prosjektet kaller seg Skrætsj-veiledere.  

Når elevtjenesten ikke er nok 

Elevtjenesten ved Kirkeparken og Malakoff består av Nav-veiledere fra Nav Moss, karriereveileder, helsesykepleier, psykiatrisk sykepleier og sosialpedagogisk rådgiver. De har fast kontorplass og -tid. Disse bistår elever som opplever utfordringer utenfor skolen som påvirker skolehverdagen. Dette kan være forhold i familien og hjemmet, bolig- og økonomispørsmål og andre psykososiale forhold.  

– Men kapasiteten til elevtjenesten er begrenset, og lærerne på skolen skal først og fremst drive undervisning. De ansatte i Skrætsj er ansatt for å jobbe mye tettere på den enkelte elev som trenger hjelp. 

Det sier Roar Breivik, lektor og karriereveileder ved Kirkeparken videregående skole i Moss. 

 

Supported Education og kognitiv terapi 

I Skrætsj jobber blant annet Nav-medarbeider og jobbspesialist Runar Borgersen, én av fire veiledere i prosjektet. En annen medarbeider er Hilde Elin Johansen, kognitiv terapeut og ansatt i Arbeid og helse i Nav. 

De bruker i hovedsak to metoder i arbeidet med de unge: 

• Supported Education, også kalt Studier med Støtte (SMS). Det ble utviklet i Boston på 1980- tallet og var er et støtteprogram for studenter med psykiske lidelser.  
• Kognitiv terapi, som enkelt sagt er hjelp til selvhjelp.  

Vil styrke mestringsfølelsen og evnen til å ta gode valg 

Hos noen elever er livsutfordringene store. De kan ha angst, søvnproblemer, oppleve ensomhet, vanskelige forhold i familien eller andre utfordringer som bidrar til skolevegring.  Noen ganger fører det til at de får høyt fravær og ikke fullfører skole og utdanning.

Det viktigste Skrætsj kan oppnå hos elevene er økt mestringsfølelse, og at de lærer hva som er gode valg for dem. 

– Prosjektet har pågått i ett år. Kirkeparken videregående skole har ennå ikke dokumentasjon som kan vise effekten av Skrætsj. Men fraværet hos elevene går ned. Jeg mener Skrætsj har bidratt til dette, sier Roar Breivik. 

Jobbspesialist Runar Borgersen opplever at ungdom han følger opp gradvis blir tryggere og dermed flinkere til å mestre sine utfordringer. Når det skjer slipper han etter hvert litt opp i oppfølgingen. 

– Den tette kontakten er mulig ved at vi jobbspesialister har relativt få ungdommen vi skal følge opp – vanligvis inntil 20 personer. Skal vi lykkes krever det nettopp at hver ungdom følges opp individuelt. Noen har jeg hentet hjemme fordi de ikke står opp om morgenen, andre trenger en kort prat for eksempel en eller to ganger i måneden for å høre hvordan det går, svare på ting de lurer på eller ha et møte med arbeidsgiver hvis ungdommen er i lære, sier Breivik. 

Det er bedriften og Opplæringskontoret som har ansvar for lærlingene under lærlingetida, men med Borgersen tett på. 

Bredt samarbeid 

I Skrætsj kobles arbeid/utdanning/skole og helse. Det skjer ved at barnevern, familieteam, ungdomsteam, rus- og psykiatri, fastlege, PP-tjeneste, fosterhjemstjenesten pluss elevtjenesten på de to videregående skolene samarbeider ut fra ungdommens situasjon og behov.  

– Prosjektet er forholdsvis nytt. Men kontakten med de andre tjenestene blir stadig bedre, sier Hilde Elin Johansen, kognitiv terapeut og ansatt i Arbeid og helse i Nav. 

Foresatte melder fra  

Elevtjenesten på skolene kontakter Skrætsj-medarbeiderne når lærer melder om et urovekkende høyt fravær fra undervisning eller arbeidsgiver sier fra om det samme om lærlinger. Andre ganger er det ungdommen selv eller deres pårørende som tar kontakt med Skrætsj. Ansatte innen helsefeltet kan også melde fra til Skrætsj. 

Når kognitiv terapeut Hilde Elin Johansen får en henvisning, informeres eleven om tilbudet hen kan få i Skrætsj. De snakker om livssituasjon, og elev og terapeut lager en plan for samarbeidet. For eksempel om ungdommen vil jobbe med angstproblemer, mangel på søvn, bekymring, grubling, stress, lav selvfølelse, dårlige relasjon til personer nær seg – eller en kombinasjon av flere ting. 

Elevene velger møtested

De utforsker elevens styrker og utfordringer sammen med dem, og finner en veg til målene deres. De er opptatt av å snakke med dem og ikke til dem, de utforsker og reflekterer. Målet er å gi innsikt og overblikk over hva som kan være hensiktsmessige måter å løse og forstå utfordrende situasjoner. Dette bidrar til at ungdommen i større grad tar ansvar for egen utvikling og et større eierskap for sin situasjon.  

En utfordring er at selv om hjelpetilbudene i og utenfor skolen er mange, og de ansatte snakker stadig bedre sammen, så er det fortsatt ikke så lett å få kontakt med all ungdom som trenger tidlig oppfølging.  

– Men med Skrætsj har vi senket terskelen, mener Roar Breivik. 

I starten hadde Skrætsj-medarbeiderne fast kontortid og eget møterom på skolen. Men nesten ingen møtte opp. Dette endret seg da elevene kunne kommunisere med de ansatte via tekstmeldinger, og de kunne møte de ansatte på et sted ungdommene foretrekker. 

– Siden tilbudet er frivillig, må organiseringen og møteplassene være fleksible, sier jobbspesialist Runar Borgersen, som har drukket kaffe med ungdom på mange kafeer i Moss. 

Fortsatt mange som ikke fanges opp 

De ansatte i Skrætsj synes utviklingen i samhandlingen med alle aktørene som jobber med ungdommen er positiv, de mener alle framsnakker hverandre og prosjektet. Det som derimot er mer utfordrende, er: 

• Det er krevende å finne praksisplasser for lærlinger. De ønsker sterkere kontakt mellom skole og arbeidsliv . 
• Skrætsj er et prosjekt. – I skoleverket er det fullt av prosjekt. Når ting har gått seg til og fungerer, så er ofte prosjektperioden over. Jeg håper dette ikke skjer med Skrætsj hvis vi har like god utvikling også om to år. Ellers skulle vi gjerne hatt jobbspesialister permanent i elevtjenesten for å bedre samarbeidet og øke kompetansen mellom skole og arbeidsliv, sier Roar Breivik. 
• Det er fortsatt mange som ikke fanges opp. – Vi møter mange ungdom som har utfordringer. Men det er også mange vi ikke har nådd ut til. Skolen og de ansatte må hele tiden minne de unge om hva vi kan hjelpe dem med, sier Hilde Elin Johansen. 

– Alle fortjener å bli sett 

– Vi er heldige som kan tilby elevene Skrætsj. Jeg skulle ønske flere skoler kunne tilby ungdom og unge voksne dette. Det har slått meg at mange fortsatt faller utenfor, sier Runar Borgersen. 

På spørsmål om hva de mener er det viktigste grepet voksne kan gjøre for å hjelpe unge med helseplager inn i arbeid, utdanning og opplæring, er de enige: 

– At de blir sett og får anerkjennelse. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, artikler og rapporter >