Deltakerne i arbeidsrettet rehabilitering (ARR) har ofte både muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. En del personer med nedsatt hørsel har samme typen plager. Hørselstap kan være en av grunnene til at noen faller ut av arbeidslivet og søker seg inn til arbeidsrettet rehabilitering. Elisabeth Svinndal er akkurat ferdig med en doktorgrad om nedsatt hørsel i arbeidslivet. Her deler vi hennes tips om hva som er nyttig å vite når du skal hjelpe personer med hørselstap på veien tilbake i arbeid.
av Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
-Mange vet ikke at de har nedsatt hørsel, eller tar det ikke inn over seg
– Ofte er ikke folk selv klar over at de har nedsatt hørsel. Andre vet om hørselstapet, men tar det ikke helt inn over seg. De kjenner at de strever, men tenker ikke på at det kan ha en sammenheng med hørselstapet. Ikke alle har forutsetninger for å se utfordringene ved nedsatt hørsel tidlig nok, og ber for eksempel ikke om hjelp eller tilrettelegging på arbeidsplassen. Dermed står de i fare for å falle ut av arbeidslivet, sier Svinndal. Hun har også funnet ut at mange av de hørselshemmede som blir i arbeid, velger deltidsjobb fremfor tilrettelegging. På en internundervisning på Rehabiliteringssenteret AiR i februar, presenterte hun resultater og konklusjoner fra prosjektet «Hørselstap og arbeidsliv» for praktikerne på klinikken. Hun delte også noen tips til hva som kan være lurt å tenke på når du skal hjelpe personer med hørselstap på veien tilbake i arbeid.
Personer med nedsatt hørsel har mange av de samme plagene som ARR-deltakere
Elisabeth Svinndal oppfordrer deg som jobber med arbeidsrettet rehabilitering til å være oppmerksom på hørselen til deltakerne. -11 % av nordmenn i alderen 45-64 år har nedsatt hørsel. Forskning viser at hørselshemmede rapporterer mer helseplager enn befolkningen forøvrig, og da særlig muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager. Hørselshemmede er i større grad enn hørende plaget av søvnproblemer, tretthet, svimmelhet, nedstemthet og angst. Å leve med nedsatt hørsel oppleves i mange tilfeller som et slit. Det å prøve å følge med i samtaler, bekymre seg over informasjon man ikke får med seg, bruke store mengder energi på å orientere seg – kan føre til utmattelse. Mange av de med nedsatt hørsel har altså mye av de samme plagene som de typiske deltakerne i arbeidsrettet rehabilitering (ARR). For personer med hørselstap kan kompetanseheving og tilrettelegging på arbeidsplassen være noe av det som skal til for at de kan fungere i jobben.
Dette er tegnene på nedsatt hørsel
-Det er flere tegn du kan se etter for å gjenkjenne personer som har nedsatt hørsel, sier Svinndal. Dette er tegn du bør være obs på:
- Du får ikke kontakt når du snakker til deltakeren bakfra
- Deltakeren er veldig «på» eller intens i blikket, og lener seg framover mot deg når du snakker
- Deltakeren henger ikke så godt med når flere snakker samtidig, eller hvis det er bakgrunnsstøy
-Et felles kjennetegn er at du ikke får kontakt når du kan forvente det. Derfor kan personer med hørselstap i noen tilfeller oppleves som arrogante, selv om de absolutt ikke er det, sier Svinndal.
-Spør om deltakeren har tatt hørselstest
Du har sett tegnene, og ser at denne personen kan ha nedsatt hørsel. Neste spørsmål blir da om han eller hun har tatt en hørselstest noen gang. Hvis deltakeren ikke har tatt en hørselstest, kan det være lurt å oppfordre vedkommende til å få en henvisning til en øre-nese-hals-spesialist eller en hørselssentral på et sykehus og få en hørselstest der.
– Det finnes også apper og hørselstester på nett, tipser Svinndal. Hørseltesteren er utviklet av Hørselshemmedes Landsforbund. Her får du testet ordgjenkjenning i støy, som er et vanlig problem ved nedsatt hørsel. Phonak ligner på det som skjer ved en formell hørselstest. Den er lett å gjennomføre, og viser resultatet på en forståelig måte. – Men viktigst av alt: Testene du finner på nettet, er ikke tester – de er kun indikasjoner. For å få testet hørselen ordentlig, bør deltakeren gå til en øre-nese-hals-lege, presiserer Svinndal.
Finn ut om hørseltapet gjør arbeidsdagen vanskeligere
Har du har en deltaker som alt har fått påvist nedsatt hørsel? Da kan du hjelpe deltakeren å finne ut om hørseltapet er en utfordring i hans eller hennes arbeidshverdag. Tilrettelegging for hørseltapet på arbeidsplassen kan være en del av nøkkelen for å fungere i eller komme tilbake i jobb. For å finne ut om tilrettelegging kan være aktuelt, kan du stille deltakeren noen enkle spørsmål:
- Hvordan er arbeidssituasjonen din? Er det for eksempel mye bakgrunnsstøy? Har du f.eks. cellekontor eller kontor i åpent landskap?
- Er det krevende å høre i jobben din?
- Hva gjør du for å klare å høre?
- Er du mye sliten?
- I hvilken grad opplever du at hørselstapet er et problem i din arbeidssituasjon?
-Skaff mer kunnskap om hvordan arbeidet kan tilrettelegges
Dersom det viser seg at hørseltapet gjør arbeidsdagen vanskeligere, er det lurt å skaffe mer kunnskap og be om hjelp til tilrettelegging på arbeidsplassen. -Ofte har hverken deltakeren eller arbeidsgiveren nok kunnskap om hvordan arbeidshverdagen kan tilrettelegges. Det beste rådet er å skaffe mer kunnskap, sier Svinndal:
- Få arbeidsgiveren med på laget, slik at dere sammen kan lage en plan for hvordan dere kan tilrettelegge arbeidssituasjonen.
- Be om hjelp fra NAV Hjelpemiddelsentral, som kan komme ut på arbeidsplassen og tilrettelegge. Be om en helhetlig, skreddersydd løsning med flere tiltak samtidig, ikke be om et spesifikt hjelpemiddel. Hva som er gode tiltak er individuelt. Tiltak som vil hjelpe mange, er å begynne å bruke møtemikrofoner og skriftlige referat, og å redusere bakgrunnsstøy ved for eksempel å flytte inn i cellekontor. Arbeidsgiver har så langt det er mulig en særlig plikt til å tilrettelegge for mennesker med redusert arbeidsevne. Tjenestene og utlån av hjelpemidler er kostnadsfritt. Om arbeidsgiver likevel får merkostnader i forbindelse med tilretteleggingen, kan NAV kompensere for dette gjennom et inkluderingstilskudd.
- Oppfordre deltakeren til å skaffe seg mer kunnskap, for eksempel ved å delta på mestringstilbud for personer med nedsatt hørsel.
Mestringstilbud for yrkesaktive med nedsatt hørsel
I Norge finnes det noen få mestringstilbud for folk med nedsatt hørsel. HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester AS holder til like ved Drammen og tilbyr kurset «Yrkesaktiv med nedsatt hørsel«. Kurset er for hørselshemmede i yrkesaktiv alder som vil finne nye måter å møte utfordringene sine på, og strekker seg over 6-12 mnd. Temaene som blir tatt opp, er blant annet:
- Stressmestring
- Kroppslige spenninger og nedsatt hørsel
- Hvordan skape forståelse hos arbeidsgiver og kolleger
- Tekniske hjelpemidler hjemme og på jobb
Kurset arrangeres i samarbeid med NAV, og deltakere betaler bare en liten egenandel. Resten dekkes av NAV. Det er ikke krav om legeerklæring eller henvisning.
Mestringstilbud for tinnitus
Mange av de som har nedsatt hørsel, har også tinnitus. Det finnes mestringskurs for tinnitus, der deltakerne faktisk opplever at tinnitus går ned etter å ha tatt kurset. Dette er noen av institusjonene som tilbyr slike mestringskurs:
- Tinnitusklinikken på Sørlandet sykehus
- HLF Briskeby ved Drammen
- Unicare Landaasen på Gjøvik
- Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) på Oslo Universitetssykehus.
Behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse
For hørselshemmede med psykiske plager, finnes det en Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) på Oslo Universitetssykehus. Behandlingstjenesten har som formål å sikre hørselshemmede, døve og døvblinde et like godt tilbud innen psykisk helsevern som den øvrige befolkningen i Norge. Behandlingstjenesten tilhører spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern og har god kunnskap om hørselshemmedes spesifikke utfordringer i hverdagen. De tilrettelegger for god kommunikasjon med pasientene på tale- eller tegnspråk, eller ved hjelp av skrivetolking eller tekniske hjelpemidler. Voksne som ønsker behandling her, må ha henvisning fra lege, psykolog eller psykiatrisk poliklinikk. Kriteriene er at man er hørselshemmet, døv eller døvblind, med en grad av psykiske helseplager.