Mange hørselshemmede velger deltidsjobb framfor tilrettelegging

Personer med nedsatt hørsel er mer slitne enn resten av befolkningen. Hjelpemidler kan forebygge sykemeldinger, men blir sjeldent tatt i bruk.

Av Bjørn Kvaal

Stipendiat Elisabeth Svinndal ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering har stilt en rekke spørsmål til 3300 personer med nedsatt hørsel. Deltakerne er i alderen 18-67 år.

– Personer med nedsatt hørsel foretrekker noen ganger deltidsstilling fordi de ikke klare å stå i full jobb, sier stipendiat Elisabeth Svinndal. (Foto: Privat)

Hver fjerde jobber deltid

77 prosent av de spurte i undersøkelsen er i arbeid. 23 prosent ikke i arbeid.

Av de som er i arbeid jobber så mange deltid:

  • Kvinner: 34 %
  • Menn: 14 %

Av de som var yrkesaktive brukte 92 prosent høreapparat. Men kun 19 prosent brukte kommunikasjonshjelpemidler i tillegg til høreapparat på jobben.

Er oftere sliten

– Blant hørselshemmede er det flere som rapporterer om mer slitenhet enn i befolkingen for øvrig. Dette øker faren for sykmeldinger. Hvis det blir gjort tilrettelegging på arbeidsplassen kan risikofaktorer for sykmelding reduseres, sier Svinndal.

Undersøkelsen er omtalt i den første av tre artikler Svinndal lager i forbindelse med sin doktorgrad. Første artikkel er publisert i International Journal of Audiology.

I undersøkelsen har deltakerne svart på en skala fra 0-30 som angir fatigue, altså hvor slitne de føler seg:

  • Hørselshemmede: 15,4.
  • Befolkningen som helhet: 12,2.

Redusert helse gir mer deltid

I undersøkelsen kommer det fram hvorfor mange jobber deltid:

Frivillig deltid: 28 %

  • Deltid på grunn av helseutfordringer: 40 %
  • Deltid fordi full stilling ville være for mye: 21 %

Må si fra selv

Svinndal knytter stor grad av deltidsarbeid til at mange i undersøkelsen synes det er krevende å være i jobb når de ikke hører godt. Beskjeder fanges ikke opp, det er ikke teknisk tilrettelegging slik at det er lettere å høre og de synes det ikke er så enkelt å stadig be kolleger gjenta beskjeder eller be dem snakke med ansiktet vendt mot seg, slik at de lettere kan forstå hva som blir sagt.

– Å melde fra om at man har utfordringer på jobben på grunn av dårlig hørsel er arbeidstakers ansvar. Så er det arbeidsleder og hjelpemiddelsentralene som skal bistå med tilrettelegging, sier Svinndal.

Krevende å være i jobb

I undersøkelsen kommer det ikke fram om sykefraværet er høyere blant de med nedsatt hørsel. Samtidig kan det være at ved å jobbe deltid så kan de stå i jobb lenger og å unngå sykmelding.

Les mer om yrkesdeltakelse og nedsatt hørsel

Bakgrunnen for studien var at Svinndal holdt kurs for personer med nedsatt hørsel og som sliter i jobben. Mange fortalte at de var slitne, og at det var tidvis tungt å være i jobb. Men forskning på omfanget av disse problemene fantes ikke i Norge. Det er heller ikke registerdata, altså tall som omfatter store grupper som har nedsatt hørsel, i Norge.

Brukte medlemsregister

Svinndal måtte derfor brukte medlemsregisteret til Hørselshemmedes landsforbund (HLF) for å nå bredt ut. Av HLFs 60 000 medlemmer fikk 10 700 spørsmål tilsendt på epost. 3300 svarte.

– Jeg håpet at flere ville svare på undersøkelsen, siden dette handler om deres hverdag og livssituasjon. Men én årsak til det høye medlemstallet i HLF er at medlemmer får nytt høreapparat kostnadsfritt, hvis apparatet de har fått gjennom spesialisthelsetjenesten går i stykker, sier Svinndal.

– Hvem er denne undersøkelsen viktig for?

– Alle som jobber med arbeidsrettet rehabilitering. De må etterspørre kompetanse hos seg og kolleger om utfordringer de med nedsatt hørsel opplever. Når en person med nedsatt hørsel har vært sykemeldt lenge på grunn av smerter i rygg og nakke, så kan den bakenforliggende årsaken noen ganger skyldes hørselsvanskene. I hvert fall er det viktig å undersøke om det kan være en sammenheng her, sier Svinndal.

Vil se på konkrete løsninger

De neste artiklene til Svinndal skal handle mest om hva som hemmer og fremmer deltakelse i arbeidslivet for de med nedsatt hørsel. Og hva slags tilrettelegging de hørselshemmede trenger og hvordan dette kan gjennomføre i praksis. Disse artiklene skal publiseres innen kort tid, og Svinndal vil derfor ikke si så mye om funnene her ennå.