Nyheter

HelseIArbeid-tiltak skal bidra til at ansatte kan stå trygt i jobben tross helseplager. Hvorfor skulle ikke tiltaket også passe for skoleelever? Nå har elever og lærere snakket, dratt matter og svettet og diskutert: Hva gjør dette med oss? 

Av Bjørn Kvaal 
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering    

Husker du hva HelseIArbeid (HIA) er?  

Kort sagt er det helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen, kombinert med en arbeidsmiljøprosess. Og rask tilgang på tverrfaglig utredning og arbeidsfokusert avklaring i spesialisthelsetjenesten. Altså både bedriftstiltak og individtiltak. 

Målet er å ha en god jobbhverdag, tross helseplager.  

Nav og helsetjenesten samarbeider i HIA for å hjelpe mennesker med muskel- og skjelettplager og alminnelige psykiske plager slik at de kan klare å stå i jobb, eller komme tilbake i arbeid eller utdanning. 

Fungerer HelseIArbeid for unge? 

Da de regionale helseforetakene lyste ut penger til kunnskapsspredning innenfor fagfeltet helse og arbeid, søkte HIA-senteret i Tromsø om midler. De ville se om noe av metodikken fra bedriftstiltaket kunne brukes for elever på videregående skoler. Dette ble til HelseIArbeid Ung, et samarbeidsprosjekt mellom helsevesen, Nav og Troms og Finnmark fylkeskommune. 

– I HIA jobber vi med helsefremming. Vi ville se om HIA kunne la seg overføre til skoleelever. Hensikten ville være å øke trygghet på egen helse og mestring, og på den måten redusere frafall og øke muligheten for videre utdanning og arbeid.  

Det sier spesialfysioterapeut Evy Stock. Hun er prosjektleder for HIA Ung og koordinator for bedriftstiltak ved HelseIArbeid-senteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF i Tromsø (UNN). 

Vil ha flere i arbeid og utdanning 

I Norge står 105 000 unge mellom 20 og 29 år på utsiden av skole- og arbeidsliv. Kostnadene kan være store. Psykososiale problemer, avbrutt skolegang, helseutfordringer og lav sosioøkonomisk status er noen av farene.

Samtidig vil mange bidra for å få flere barn og unge i utdanning og arbeids- og samfunnsliv.  I en artikkelserie i høst viser vi eksempler på tjenestetilbud som retter seg mot ungdom og unge voksne, og har som mål om å inkludere flere i utdanning og arbeidsliv. Hvilke tilbud finnes? Har tjenestetilbudene fokus på både arbeid, helse og utdanning? Hvordan oppleves samhandlingen mellom aktører innen arbeid, helse og utdanning? Det er temaet for artikkelserien.

Må ofte bryte ned fordommer om Nav

HIA Ung er nå gjennomført ved to klasser i yrkesfag og to klasser i studiespesialisering ved to videregående skoler i Tromsø og to i Finnmark.  

Spesialfysioterapeut Stock reiste sammen med én psykologspesialist og én koordinator for Navs ungdomssatsing ut til klassene, delte av sin kunnskap og brukte ulike metoder for å få til refleksjoner og invitere til dialog med elevene.  

Det var flere grunner til at Nav ville være med i prøveprosjektet.   

– Nav er opptatt av forebyggende arbeid. Vi ville være med og teste ut tiltak som kanskje kan redusere behov for tjenestene til Nav i fremtiden. Samtidig er det viktig at folk kjenner til oss, og at de vet at vi skal gi støtte når det trengs. Ofte må vi bryte ned noen fordommer om Nav. Dette fikk vi anledning til her. 

Det sier Stine Sofie Johannessen, sosiolog og prosjektmedarbeider i HIA Ung og som jobber med ungdomsinnsatsen i Nav.

En studie fra 2023 viser at det er lokale forskjeller på hvordan Nav-kontorene jobber med ungt utenforskap. Noen jobber mest forebyggende, mens andre legger vekt på oppfølging av unge som allerede har falt utenfor skole eller jobb.

Hei, Ann Kirsti Gamst! 

Hva er din rolle i HelseIArbeid Ung? 

– Jeg er miljøterapeut og rådgiver ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø. Jeg har bistått kontaktlærerne med planlegging av prosjektet, samt vært til stede i de ulike bolkene som har vært. Jeg var også tilgjengelig for elever som ønsket ekstra oppfølging i løpet av skoledagen, i tilfelle tematikken ble vanskelig for dem.  

Hvorfor sa dere ja til dette besøket? 

– Kongsbakken er en VIP-skole. VIP er forkortelse for Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen. Det er et helsefremmende og forebyggende tiltak som retter seg mot elever i videregående skole. Vi mente prosjektet har en fin tilnærming til både det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen. 

Hva vil dere med helsefremmende arbeid? 

– At ungdommene skal mestre hele livet.  

Hva trengs da? 

– Vi vil gjøre elever bedre rustet til å ta vare på sin egen psykiske helse og se hvilke hjelpetiltak de kan oppsøke ved psykiske problemer og lidelser. På skolen har vi i år hatt fokus på makkerpar og makkergrupper. VIP-makkerskap er et tiltak for en trygg og forutsigbar skolestart. Kontaktlærer deler klassen i makkerpar og makkergrupper fra første skoledag av. Makkerpar og makkergrupper har bestemte oppgaver knyttet til hverandre, og inndelingen benyttes også til faglig samarbeid. 

Og så kom tilbudet om HIA Ung? 

– Ja, opplegget her handlet om nettopp det som skolen har fokus på i forhold til psykisk helse blant unge mennesker. Opplegget passet perfekt inn i timeplanen med fin lengde på bolkene og ikke minst dagsaktuelle temaer. Hos oss var det ikke noe som talte imot opplegget. 

– Hvilke tema syntes du var særlig relevante? 

– Alle temaene er aktuelle for ungdom. Men hvis jeg skal velge ut noen av det som ble presentert, blir det; «Stress og press», og «Hva påvirker helsa?». Undersøkelser som Ungdata har gjort siden 2010, viser en økning i psykiske plager blant ungdom hvert eneste år. Det mest vanlige de rapporterer om er tristhet, nedstemthet og bekymringer. Mange ungdommer sitter igjen med følelsen av at alt er et slit, og en god del har problemer med å få sove. Med tanke på det som kommer fram i ulike undersøkelser, er temaene i prosjektet HIA Ung veldig relevante for våre elever. 

Og da bør vi snakke om det? 
– Vi på Kongsbakken tenker at mer åpenhet om psykisk helse kan føre til at det er lettere for ungdom å kjenne på de følelsene de blir spurt om. Derfor er også laget rundt elevene forsterket de siste årene. Nå har vi fem miljøarbeidere/miljøterapeuter på skolen. Vi skal være lett synlige i skolemiljøet, og terskelen til både å be om og få hjelp skal være lav. 

Hvordan klarte de som kom fra HIA Ung å snakke med elevene? 

– De hadde god kunnskap som de formidlet til elevene på en god og trygg måte. Foreleserne var engasjerte, og hadde tid til å svare på spørsmål fra elevene. Både den faglige kunnskapen, samt innsikten i metoder gjorde undervisningsopplegget bra. Det var en lett blanding av bli-kjent-leker, film og forelesning, noe som klarte å få elevene engasjerte. 

Kunne ikke skolens ansatte selv ha snakket med elevene om dette? 

– Jeg tror det blir mer tyngde bak opplegget når fagfolk kommer inn. Det å ha fokus på det å mestre livet ga et friskt pust inn i skolen, og har vært etterlengtet blant lærerne. Jeg tror mange ansatte føler at deres kompetanse i psykisk helse er begrenset, men at de er utrolig gode på det de underviser i til daglig. Hvis lærerne selv skal tilegne seg denne kompetansen, kan det resultere i stor variasjon i kvaliteten på undervisningsopplegget. 

Noen lærere sier at skolen allerede full av prosjekter, og her kom enda et? 

– HIA Ung hadde dagsaktuelle tema, og det er flinke folk som kan det de snakker om. De er trygge i måten de formidler budskapet på. Undervisningsopplegget er gjennomførbart i skoletida, da det ikke tar for mye ressurser og tid fra annet undervisningsopplegg. Undervisningsopplegget kan også bygge på andre fag i skolen. 

Vil HiA Ung-satsingen føre til mindre utenforskap? 

– Jeg tenker at elevene blir mer bevisst hva som påvirker deres egen helse. Og med det klarer å løfte blikket, og se og inkludere sine medelever og venner på en god måte, slik at alle opplever å bli sett. Det igjen fører til mindre utenforskap. 

Du jobber med ungdom hver dag: Hva mener du det er det viktigste som kan gjøres for å redusere utenforskap? 

– Det er mange grunner til utenforskap, som psykiske helseproblemer, ensomhet, rus, mobbing, fattigdom og omsorgssvikt. De forebyggende tiltakene må komme så tidlig som mulig. «It takes a village to raise a child» er et uttrykk. Det handler om å se hele mennesket – hele dagen. Det gjelder både hjemme og på skolen. Nøkkelen ligger i å fange opp bekymring tidlig. Vi vil aldri få bort alt utenforskap, men målet er å redusere det mest mulig. 

Skolen la forholdene til rette 

Anette Karlsen Dalseth er psykologspesialist ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Hun var med på utvikling av HIA Ung og gjennomføringen i de fire klassene. Hun sier Troms og Finnmark fylkeskommune var positive til prosjektet, men de erfarte at det var krevende for lærerne å få plass til HIA Ung i en hektisk hverdag. 

– Samtidig gjorde de ansatte sitt beste. De fikk det til å passe inn i tema de uansett skulle ha, sier Dalseth.  

Konkret mener de at HIA Ung kan være relevant for skolen innenfor temaet livsmestring. 

Heller helse enn uhelse 

I HIA Ung kombineres teori og praktiske øvelser for å gi eleven ulike erfaringer. Det legges opp til variert metodikk for å holde på elevenes oppmerksomhet.

De snakker for eksempel om

• hva som gir helse framfor hva som gir uhelse
• søvnens betydning
• hvordan man kan forstå stress
• viktigheten av tilhørighet og trivsel
• mestring
• smarte grep i hverdagen som kan være nyttige å ha med seg videre i livet

Matter ga latter 

Ansatte på skolene var med på øvelsene, blant annet da de skulle dra treningsmatter gjennom gymsalen. Det krevde samarbeid og ga mye latter. Men hva gjorde det med dem? Framfor «husk å trene» var det samtaler rundt hva som skjedde med overskudd og energinivå når de fikk opp pulsen. Og de hadde avspenningsøvelser. Hvordan opplevdes det? 

Når klassen diskuterte disse spørsmålene, oppdaget de også at ulikheter er vanlig. 

– Elevene sa de ønsket flere samtaler rundt temaene vi introduserte dem for. Lærerne ga tilbakemelding på at det var bra at det kom noen utenfra og satte sammen gruppene, slik at det ikke ble de vanlige «klikkene» som var i lag. Samtidig er det noen av ungdommene som trenger å være sammen med enkelte andre elever for å kunne mestre det å være i et større felleskap. Dette er nyttig informasjon for å kunne gjøre tilpasninger i opplegget for den enkelte klasse, sier Evy Stock. 

Må opp fra pulten 

HIA Ung blir nå evaluert, og en rapport kommer høsten 2023. Planen er at HIA Ung skal ut i noen flere klasser våren 2024, med en pilotering av en oppdatert versjon av tilbudet. 

Stock og hennes kolleger mener at de har fått mange nyttige erfaringer. Blant annet at de må bort fra tradisjonelle forelesninger der elevene sitter ved hver sin pult. 

– Skal vi få med alle, og holde på konsentrasjonen til de unge, så bør det brukes andre metoder, sier hun. 

Det er også stor ulikhet i modenhet og interesser hos tenåringer. En lokal tilpasning til den enkelte skole og klasse er viktig. 

– Skolene forteller at de har mange prosjekter. Da er det viktig at det vi tilbyr oppleves som relevant og kan være en avlastning og en styrke i undervisningsopplegget, sier Stock. 

– Å trenge hjelp er normalt 

– Vi vet ikke effekten av HIA Ung på lang sikt. Men jeg håper ungdommene står litt stødigere når de skal ta valg, mestre utfordringer, håndtere stress og ikke minst at de våger å be om hjelp når de trenger det. Kanskje har vi også bidratt til å ufarliggjøre helsetjenesten og Nav og normalisert det å trenge og å få hjelp, sier Anette Karlsen Dalseth. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, artikler og rapporter >