Nyheter

 Ikke hadde hun utdannelse som kokk, hun hadde knapt åpnet en lærebok. Ikke ville hun jobbe ute blant gjestene, heller. Men kaféeieren likte jenta, han så hva som bodde i henne og han trengte en ny medarbeider. Derfor opprettet han like godt en stilling til 20-åringen, som endelig kom inn i arbeidslivet.  

Av Bjørn Kvaal  
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering     

I Norge er det nå 20 FACT ung-team. Disse skal hjelpe ungdom og unge voksne mellom 12 og 24 år som har sammensatte vansker på flere livsområder. Som regel har de utfordringer rundt psykisk helse og/eller rusproblematikk, og har behov for tverrfaglig og langvarig oppfølging.  

Må følges opp i lengre tid 

Kvinnen vi startet med har vært fulgt opp av FACT ung-teamet i Askøy kommune nordvest for Bergen. Da jobbspesialisten i teamet var med henne på et jobbintervju på den lokale kafeen, viste det seg at jobben de trengte folk til ikke passet henne. Men kontakten mellom driveren og kvinnen var god. Kafeen trengte en medarbeider som kunne vaske bord, rydde i hyller og holde orden på lageret. Dermed ble det like godt opprettet en stilling som både passet kvinnen og som kafeen hadde behov for. 

 – Noen trenger tilrettelagte tilbud, og ofte må de følges opp over tid. Men når vi setter sammen de rette folka innen fagfeltene helse og arbeid, og får med arbeidsgivere og utdanning på laget, da kan mange komme i jobb eller utdanning – og stå i det over tid.   

Det sier fagleder Dace Granøe og IPS Ung-jobbspesialist Trine Thorbjørnsen Nilsen i FACT ung-teamet i Askøy. 

Flere unge skal inkluderes  

105 000 mennesker mellom 20-29 år i Norge står på utsiden av skole- og arbeidsliv. Kostnadene er store. Psykososiale problemer, avbrutt skolegang, helseutfordringer og lav sosioøkonomisk status er noen av farene. Samtidig vil mange bidra for å få flere unge inn i utdanning og arbeids- og samfunnsliv.   

I en artikkelserie i høst  viser vi eksempler på tjenestetilbud som retter seg mot ungdom og unge voksne. Tiltakene har alle som mål å inkludere flere i utdanning og arbeidsliv. Vi vil vise frem et bredt spekter av tjenestetilbud – helt fra forebygging i oppvekst og grunnskole til tilbud som er laget for å hjelpe unge uføre inn i arbeidslivet.

Hvilke tilbud finnes? Har tjenestetilbudene fokus på både arbeid, helse og utdanning? Hvordan oppleves samhandlingen mellom aktører innen arbeid, helse og utdanning?  

Samhandling kommune – spesialisthelsetjeneste

FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling. FACT-teamene skal organiseres som en forpliktende samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. De skal drive oppsøkende og ambulant behandling på den unges egne arena. De skal også bidra til sosial inkludering og nettverksbygging.  

 Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol har omtalt FACT ung som viktig nybrottsarbeid.  

 De ordinære tjenestene kan ha vansker med å komme i kontakt med, gi gode nok tjenester til og opprettholde kontakten med de som har sammensatte og alvorlige problemer. Når det trengs bred faglig innsats for å møte disse utfordringene, kan FACT Ung-teamet kobles på. 

Stort tverrfaglig team

FACT Ung-teamet i Askøy består av åtte ansatte fra kommunen, to fra spesialisthelsetjenesten og en fra Nav:

• to spesialsykepleiere
• barnevernspedagog
• psykolog
• musikkterapeut
• erfaringskonsulent
• familieveileder
• vernepleier
• psykologspesialist (20 prosent stilling)
• klinisk sosionom/russpesialist (10 prosent stilling)
• IPS-jobbspesialist ansatt i NAV

På de områdene hvor teamet ikke har kompetanse, skal de involvere aktuelle fagmiljø når det trengs – for eksempel barnevernet. 

 Teamet startet i 2021. Prosjektperioden er fire år. Prosjektet er finansiert av statsforvalter, der lønnsmidler gradvis overtas av kommunen.  

– Vi planlegger nå for å videreføre tilbudet etter endt prosjektperiode i 2025, sier Granøe. 

Tett samarbeid og god kommunikasjon viktig

De ansatte som jobber i teamet har faste tverrfaglige drøftinger og tverrfaglig oppfølging. Blant annet bruker de FACT ung-tavle som metode, der teamet møtes daglig for å informere og planlegge oppfølging av ungdommer som er under intensiv oppfølging. 

De ansatte i teamet er ikke samlokalisert, men IPS-jobbspesialist Trine Thorbjørnsen Nilsen og flere ansatte er kontornabo med fagleder Dace Granøe.   

– Det er en fordel at vi jobber i team, fordi deltakerne har sammensatte utfordringer. Derfor må vi ansatte jobbe tett sammen og ha god kommunikasjon oss imellom. Samtidig har FACT ung en klar modellbeskrivelse som alle jobber etter. Dette er nyttig i samhandlingen rundt den enkelte ungdommen, sier Granøe. 

Leter etter ressursene i de unge 

Modellbeskrivelsen er utarbeidet ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Dette er gjort i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha) og Helsedirektoratet.

FACT Ung-teamet skal blant annet holde følgende spørsmål varmt: 

• Hvordan skal vi samhandle for å implementere og følge en helhetlig plan?  
• Hvordan skal vi benytte ressursene i og rundt den unge og dens familie, slik at vedkommende når sine mål? 

Mens Granøe er sykepleier med spesialisering i rus og psykiatri, er Trine Thorbjørnsen Nilsen utdannet ergoterapeut. Kunnskapen fra denne utdannelsen, altså å gjøre mennesker mest mulig selvhjulpne, er et tankesett Nilsen ofte bruker i jobben sin. 

Hei, Trine Elisabeth Pettersen

Hva er din rolle i Fact ung? 
– Jeg er sosionom og faglig rådgiver i Napha, som er forkortelse for Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. Gjennom jobben i Napha er jeg medlem i Nasjonalt implementeringsteam for FACT ung.  

Hva gjør dette teamet? 
– Helsedirektoratet har gitt oss i oppdrag å koordinere implementeringsstøtten for FACT ung-teamene. Vi har derfor opprettet et nasjonalt implementeringsteam. Dette består av ansatte fra flere kompetansesentre. Vi tilbyr støtte til både forprosjekt og team i drift. Det vil si for eksempel opplæring, troskapshetsmålinger, webinarer, håndbøker og telefonkonsultasjoner. For å sikre god brukermedvirkning har vi også opprettet et ungdomspanel. 

Hvorfor et ungdomspanel? 
– En av grunnpilarene i FACT-modellen er å gi oppsøkende og ambulant behandling på den unges egne arena, støtte opp under sosial inkludering og nettverksbygging. Det skal bygge på ungdommenes ønsker, behov og ressurser, samt sikre god samhandling. Teamene skal jobbe recoveryorientert og i tråd med faglige retningslinjer. 

Det foregår mye tverrfaglig arbeid rundt ungt utenforskap, og mange skal jobbe langsiktig med deltakerne. Hva kjennetegner FACT ung i dette arbeidet? 
– Det er blant annet at FACT ung-teamene skal organiseres som en forpliktende samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjeneste. Teamene skal være tverrfaglig sammensatt og de ansatte skal jobbe skulder mot skulder i oppfølgingen av de unge. De skal gi helhetlig, sammenhengende og langvarig oppfølging og behandling til ungdom med store og sammensatte behov. Erfaringskompetanse skal involveres i organisering, oppstart og drift av FACT ung-team.  

I en evaluering av FACT ung-piloter er konklusjonene i all hovedsak positive. Enig?  
– Ja, vårt inntrykk er at denne måten å jobbe på virkelig kan gjøre en forskjell for de unge og deres familier.  

Hva tenker du er nøkkelen? 
– I evalueringen av pilotene sier teamansatte, samarbeidspartnere, de unge og deres pårørende at de opplever at de unge får god hjelp fra FACT ung-teamene. De trekker særlig frem tilgjengelighet, kontinuitet, fleksibilitet i tjenestene og system- og familiearbeid. De unge forteller om økt medbestemmelse, de blir møtt mer på egne premisser, de får rom til å snakke om det de er opptatt av og at deres interesser er en inngang til relasjonsbygging og samspill med de teamansatte.  

Hvis dette er bra opplegg, bør da alle kommuner ha FACT ung? 
– Ja, det mener jeg. Nå er det omkring 20 team i drift, og rundt 16 team i forprosjekt eller på vei over i drift. Det er rom for mange flere team. Forskjellene i landet er store. Noen steder er det mange team, andre steder få. I de store byene bør det være mer enn ett team. 

Hvem tar regningen? 
– Arbeidet til de ansatte skal inngå som en del av deres daglig oppgaver. Men FACT ung-satsingen er prioritet én i Helsedirektoratets tilskuddsordning  Tilbud til barn og unge med behov for langvarig oppfølging og sammensatte tjenester. I søknad om tilskuddsmidler skal kommunene stå som hovedsøker. Om teamene forankres i kommune- eller spesialisthelsetjenesten når teamene skal over i drift, kan avgjøres lokalt. 

Noe FACT ung bør utvikles på for å bli bedre?  
– I Askøy savnet de for eksempel samlokalisering. Det ideelle er om alle ansatte i teamet sitter sammen, og vi ser at det noen steder kan være vanskelig å jobbe godt i tråd med modellen om de ikke er det. Vi er også bekymret over at flere team har mange delte stillinger, noe som blant annet kan gjøre det vanskelig å jobbe godt tverrfaglig sammen som team. 

Arbeid og utdanning samtidig med oppfølging og behandling

Granøe og Nilsen fremhever også godt og tverrfaglig samarbeid. Selv om de kan ha ulike faglige vurderinger om hvordan de skal bistå ungdommene, så har de til felles at de jobber for ungdommens beste. 

– Mange deltakere er lei av behandling og å bli sett på som pasient. De vil videre i livet. Men det betyr ikke at oppfølgingen skal avsluttes. I teamet er vi opptatt av å få inn arbeids- og utdanningsdimensjonen, som regel alltid parallelt med oppfølging, sier Granøe. 

Flest jenter i tenårene 

De fleste deltakerne er jenter i tenårene, der hjelpen kan ha blitt forsøkt gitt tidligere, gjerne fra flere aktører. Flere har «falt ut av systemet» eller vært kasteball i hjelpeapparatet. Noen kan være ferdig behandlet i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), men har fortsatt behov for tverrfaglig oppfølgingsbehov. De kan også ha vansker knyttet til psykisk helse, uten at de er utredet. Noen kan ha lavt funksjonsnivå og er utenfor utdanning eller jobb, eller på vei til å falle ut fra skole eller arbeidsliv. Ofte kan de ha en utfordrende oppvekst og en familie med flere store utfordringer.  

De fleste kommer i jobb eller utdanning 

FACT Ung i Askøy har for øyeblikket 40 unge de følger opp. De er henvist av fastlege, barneverntjeneste, fra skole eller spesialisthelsetjeneste. Noen ganger er det ungdommen selv eller foreldrene som tar kontakt.  

 Jobbspesialister har vanligvis 15-20 personer de skal følge opp. For øyeblikket følger Thorbjørnsen Nilsen opp 13 deltakere. De fleste av deltakerne har i løpet av oppfølgingsperioden kommet helt eller delvis i jobb eller utdanning.  

Fordi jobbmarkedet akkurat nå er bra for mange arbeidssøkere, er det noe enklere å finne mulig arbeidsplass til deltakerne i FACT Ung. For å lykkes er det viktig med samarbeid mellom ansatte i teamet, arbeidsgiver og deltakeren, og tilrettelagt arbeid til de som har behov. Noen kan ta utdanning gjennom full opplæring i bedrift. Noen må jobbe reduserte dager, eller de kan trenge å jobbe avskjermet i bedriften i perioder. Noen ønsker å bli møtt ved inngangen av en ansatt de har tillit til. Og de kan alltid ringe noen i FACT Ung-teamet hvis de kunne trenge det. Den samme tilretteleggingen kan de som er i utdanning få. 

Drar på bedriftsbesøk 

Ofte har deltakerne vært utenfor jobb og utdanning i lang tid. Noen har ikke fullført ungdomsskole. Noen har lav selvfølelsen, de føler de ikke lykkes med noe. Å ta små steg i en ny retning, bygge selvfølelse og skape gode møter og opplevelser, er derfor viktig. 

 Det er ungdommen som bestemmer hvilke mål de vil jobbes mot.  

– Kanskje noen vil bli pilot eller flygeleder. Da kan vi ta dem med på en flyplass og møte ansatte som kan fortelle om jobben og utdanning som kreves. Kanskje opprettholder dette deltakerens mål, eller de kan oppdage andre viktige yrker på en flyplass. Noen motiveres da til å ta fatt på utdanning for å komme dit, eller de revurderer jobbdrømmen sin, sier Trine Thorbjørnsen Nilsen 

Suksessfaktor: Tverrfaglighet og tid 

Dace Granøe sier det er lite forskning på feltet, men deres erfaring er at de klarer å hjelpe ungdommer å oppnå deres mål for å komme seg videre i livet. Blant annet i form av symptomlette, bedret funksjonsnivå på flere livsområder og gjenvunnet mestringstro ved hjelp av tverrfaglig, recoveryorientert oppfølging.  

 – Suksessfaktor? sier Granøe. – Det er tverrfagligheten. Vi har felles mål og faste møter. Vi finner fram til ungdommenes iboende ressurser. Og vi har tid. Når vi forteller deltakerne at vi kan følge dem i ett, to eller kanskje tre år, og også lenger enn det hvis det trengs, så får de ofte lavere skuldre.  

 Langtidsoppfølgingen avsluttes når behovet er opphørt, eller deltakeren blir overført til tjenestetilbud for voksne når hen nærmer seg 24 år.  

Samlokalisering og mer differensiert oppfølging

Alle ansatte i teamet skal kjenne hverandre. De har brukt tid til på bygge relasjoner mellom teamet og andre instanser ved hjelp av faste møter, hospitering, felles forum og invitasjoner.  

 – Hva ville du ha gjort for disse ungdommene, hvis du hadde en tryllestav? 

 – Samlokalisering ville ha styrket teamarbeid og tverrfaglig hjelp. Jeg hadde også ønsket mer differensiert oppfølging i kommunen basert på vansker: milde/moderate, moderate/alvorlige (FACT ung), alvorlige/langvarige/livslange. Og et mer inkluderende samfunn, effektive systemer og mindre ventetid, sier Granøe. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, artikler og rapporter >