Nyheter

Stine Therese Børstad satt klar ved telefonen fram til klokken 0730 hver morgen. Ringte det ikke, ble det ikke jobb den dagen. Møtet med en jobbspesialist og en rektor ble vendepunktet. 

Av Bjørn Kvaal 
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering      

– Det beste med situasjonen min nå? Det er å ha fast jobb. Og at den er tilpasset min helse. Også tjener jeg penger på vanlig arbeid, uføretrygden blir bare et supplement. 

Sluttet som lærling 

Stine Therese Børstad skal snart på jobb som barne- og ungdomsarbeider ved Skolefritidsordningen (SFO) på Fridalen skole i Bergen. I bakgrunnen bjeffer boarder collien Bonzo, som vil ha et ord med i laget. 

 – Min første hund var en dachs. Nå har jeg en ni år gammel fårehund som fortsatt er like energisk og glad i å samle flokken. Han er imidlertid redd sauer. Så det har vært noen kontraster i hundeholdet, smiler Børstad. 

Kontraster har det også vært i hennes liv. Etter ungdomsskolen begynte hun på grunnkurs helse og sosial, og fortsatte med utdanning som barne- og ungdomsarbeider. Hun gikk i gang med lærlingetid i en barnehage, men følte hun ikke fikk oppfølgingen hun trengte fra sine ledere. Hun betegner det som en motarbeidelse på jobb. Etter et og et halvt år sluttet hun. 

Hun ville starte på nytt et annet sted, og flyttet til Bergen. 

Flere unge skal inkluderes   

105 000 mennesker mellom 20-29 år i Norge står på utsiden av skole- og arbeidsliv. Kostnadene er store. Psykososiale problemer, avbrutt skolegang, helseutfordringer og lav sosioøkonomisk status er noen av farene. Samtidig vil mange bidra for å få flere unge inn i utdanning og arbeids- og samfunnsliv.    

I en artikkelserie i høst  viser vi eksempler på tjenestetilbud som retter seg mot ungdom og unge voksne. Tiltakene har alle som mål å inkludere flere i utdanning og arbeidsliv. Vi vil vise frem et bredt spekter av tjenestetilbud – helt fra forebygging i oppvekst og grunnskole til tilbud som er laget for å hjelpe unge uføre inn i arbeidslivet. 

Hvilke tilbud finnes? Har tjenestetilbudene fokus på både arbeid, helse og utdanning? Hvordan oppleves samhandlingen mellom aktører innen arbeid, helse og utdanning?   

Måtte starte utdannelsen på nytt 

I Bergen kunne ikke Børstad fortsette som lærling, fordi hun hadde valgt å slutte i utdanningsløpet. Også eksamen fra skolen måtte tas på nytt, hvis hun ville ta utdanningen nå. Hun startet på utdannelse til barne- og ungdomsarbeider enda en gang. I 2014 tok hun eksamen og besto.  

Med fagbrevet begynte hun å søke jobber. På ett år sendte hun 33 søknader. Hun kom på 13 intervju, men det ble verken et engasjement eller en fast jobb. 

Ble uføretrygdet 

Etter beskjed fra Nav dokumenterte hun all innsats hun gjorde for å kunne komme i jobb. 

– Jeg har alltid stått om morgenen og forsøkt å gjøre mitt beste. Likevel følte jeg at saksbehandleren ikke hadde tiltro til meg. Da Nav valgte å uføretrygde meg, sa de det var fordi de hadde forsøkt alt de kunne for å få meg i jobb, sier Børstad. 

Amputerte fot og fingre 

Hun kommer fra Jessheim, men vokste opp på Øyer hvor hun bodde i 16 år.  

Da hun var tre år fikk hun hjernehinnebetennelse, koldbrann og blodforgiftning. En fot måtte amputeres, og hun fikk leggprotese. På den ene hånden har hun én finger. 

Hun klarer dagliglivet fint. Noen ting tar bare litt mer tid. Og så spør hun om hjelp når hun trenger det. 

– Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke fikk fast jobb, kanskje var noen arbeidsgivere skeptiske fordi jeg hadde noen fysiske begrensninger. Men ved litt tilrettelegging mener jeg at jeg gjør en like god jobb som andre, sier Børstad. 

Hei, Harald Borge! 

Du er rektor på Fridalen skole i Bergen. Hvordan startet samarbeidet med #syktbrajobb ved Nav Bergenhus?  
– Jeg ble kontaktet av dem. Vi hadde samtaler hvor representanten fortalte om konseptet og presenterte ulike kandidater. Jeg syntes det er flott at uføretrygdede ønsker å arbeide og bidra i fellesskapet. Det er viktig å gi dem en sjanse.  
 
Hvorfor skal skolen ta inn deltakere fra #syktbrajobb?  
– Skolen skal gjenspeile samfunnet. På en skole skal det jo også være plass til alle elever. Det må skolen bevise gjennom å ansette ulike mennesker. Så langt er Stine Therese ansatt via #syktbrajobb. Men jeg håper flere ønsker å arbeide ved Fridalen skole. 

Hva er din oppfatning av arbeidsmetoden til #syktbrajobb? 
– De har god innsikt i deltakerne som de skal hjelpe ut i arbeid. De finner riktige arbeidssteder til den enkelte arbeidssøker. 

Hvorfor rekruttere folk gjennom #syktbrajobb framfor gjennom ordinær utlysning?  
– Du får veldig motiverte arbeidstakere med flott arbeidsmoral. Den som er ansatt på Fridalen skole var gjennom ordinær utlysning. 

Og som rektor; hva tror du er viktigste tiltak vi kan gjøre for å forebygge ungt utenforskap?
– Samfunnet må bli flinkere til å vedsette ulikhet. Det skal være plass til alle i arbeidslivet. Alle kan ikke være like. Alle kan ikke gjøre alt, men sammen kan vi løse oppgavene på en bedre måte fordi vi er ulike. 

En stille dag hjemme 

De dagene telefonen ikke ringte, ble Børstad værende hjemme med Bonzo. Samboeren dro på jobb. Livet ble stille og ensomt. 

I en studie på funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet, kommer det frem at ulempen som funksjonsnedsettelsen gir på arbeidsmarkedet er større for menn enn for kvinner. Likevel kommer funksjonshemmede kvinner aller dårligst ut. 

Fikk tips på styremøte 

På et styremøte i Landsforeningen for amputerte sin avdeling for Hordaland, hvor Børstad er styremedlem, ble en henvendelse fra #syktbrajobb i Bergen nevnt. Her jobber jobbspesialister ved Nav Bergenhus med å få unge uføretrygdede i arbeid. Kollegaer i styret mente Børstad burde søke om å bli deltaker. 

Børstad ringte på en fredag. Men fordi hun snart var 31 år var hun for gammel, fikk hun høre. På mandag ringte en ansatt tilbake og sa at hun likevel kunne være med. I ettertid er øvre aldersgrense satt til 35 år, og med muligheter for å gå utover dette ved behov. 

Et avgjørende møte 

Børstad og jobbspesialisten møttes. De snakket om hennes utdanning, mål og ressurser. De dro på flere besøk ved skoler og barnehager, samtidig som Børstad fortsatte å søke jobber.  

En dag tipset jobbspesialisten om et vikariat ved Fridalen skole. Børstad hadde ikke fått med seg denne stillingen.  

Jobbspesialisten hadde inntrykk av at rektor på skolen var åpen for å ansette folk med ulik bakgrunn. Det ble avtalt med et møte med alle tre. Og så skjedde ting fort: Børstad søkte, kom på intervju og fikk i august 2022 ett års vikariat. I mai 2023 fikk hun beskjed om at de gjerne ville ansette henne fast i halv stilling. Børstad takket ja. 

– Halv stilling fungerer bra

Hver måned går hun inn på en nettside hos Nav og melder inn hvor mye hun har tjent i jobben sin, slik at uføretrygden blir justert ned. 

– Halv stilling er bra for meg, fordi jeg bruker dobbelt så mye energi når jeg går, står og bøyer meg, som dem uten amputasjoner. Derfor trenger jeg mer hvile, sier Børstad. 

Når hun ikke er på jobb, går hun tur med Bonzo. Og en dag i uken er hun på rullestolrugby. Hun har funnet en god balanse mellom jobb og hvile. Og ikke minst: Hun har forutsigbarhet og en jobb å gå til. Fortsatt står hun opp tidlig om morgenen, men ikke for å vente på en telefon fra noen som kunne trenge henne denne dagen. 

Et veldig mye bedre liv 

– Innsatsen til jobbspesialisten var viktig for meg. Han var engasjert og vennlig. Også hadde han tid til å bistå meg. Da vi sa takk og farvel etter at jeg hadde fått fast jobb, så var det helt naturlig og rett tidspunkt. Livet mitt har blitt veldig mye bedre, sier Stine Therese Børstad. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, podkast-tips, artikler og rapporter >