Kvinnen i 40-årene har vært utbrent. Nå vil hun tilbake i arbeid. Fordi hun ikke klarer å sette grenser, frykter hun å bli utslitt på nytt. Derfor bistår Falck henne til å ta valg som vil gi henne bedre forutsetninger for å kunne stå i jobb.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Hun hadde aldri satt grenser og tatt hensyn til egne behov, men alltid stått på for andre og for jobben sin. Til slutt møtte hun «veggen». Når Falck Helse hadde treningstilbud, webinar og arbeidsutprøving, takket hun etter en stund ja til å delta på det hun ble tilbudt. Hun ville innfri det hun mente var andre sine forventinger.
– Bevissthet gjennom motiverende intervju, samtaler der hun trente på å sette sine behov i sentrum og ha rett nivå på fysisk aktivitet, var noe av det vi satte sammen som program for henne.
Jobber for Nav landet rundt
Det sier Ellen Monteiro Storlien og Hege Myhre Ingebrigtsen. De er veiledere ved Falck sine avdelinger som leverer tiltaket Arbeidsrettet rehabilitering (ARR) på oppdrag fra Nav på henholdsvis Karmøy og Madla i Rogaland.
Selv om spennet av deltakere er fra 25 til 65 år, med nokså lik fordeling av kvinner og menn, er historien til kvinnen Ingebrigtsen og Storlien forteller om nokså vanlig blant en del deltakere.
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager. De har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Dette vil vi vise eksempler på i en serie artikler her på arbeidoghelse.no denne våren.
Falck Helse tilbyr arbeidsrettet rehabilitering (ARR) i hele landet minus Vestfold og Telemark fylke. Avtalen er på fire år. Nåværende avtale er inne i det fjerde og siste året.
Trenger hjelp til å se ressurser og muligheter
Deltakerne som er på arbeidsrettet rehabilitering hos Falck er henvist fra Nav. De bor hjemme under oppfølgingen.
Hver veileder hos Falck har åtte deltakere som de følger opp i inntil 30 timer per uke i fire uker. Deretter kan Falck i samråd med Nav-veileder forlenge opplegget med fire uker. Og ytterligere fire uker, hvis de mener det er hensiktsmessig for deltaker. Målet er at deltakerne skal komme tilbake i jobb, eller klare å stå i jobb.
– Da trengs det noen ganger tiltak som bedrer helsen, som nye rutiner rundt livsstil, kostholdsråd, søvn og smertehåndtering. Andre viktige tema kan være utfordringer i privatlivet og forhold på jobben. Vi snakker mye om brukernes motivasjon for å komme tilbake i jobb og hva som fremmer deres arbeidsdeltakelse, sier Ingebrigtsen.
Hun legger til:
– Omtrent samtlige av deltakerne er svært opptatt av å komme i eller være i jobb. Men de trenger ofte veiledning for å se sine ressurser og muligheter.
Dette skjer ved å styrke arbeidsevnen gjennom mestring av helseutfordringer som hindrer arbeidsdeltakelse.
Kan ha ventet i seks måneder
Selv om Nav kan ha fulgt opp en person lenge, har veilederen ofte begrenset med tid. Det gjør det vanskelig å gi tett oppfølging over lengre perioder.
Det er her Falck kommer inn.
De starter med en kartlegging av deltakerens situasjon her og nå. En utfordring de kan oppleve da er at det er en stund siden bestillingen ble skrevet og sendt. Fire til seks måneder er ikke uvanlig. Deltakers situasjon kan være endret innen de kommer til arbeidsrettet rehabilitering. Ventetiden har sjeldent gjort deltakeren godt.
Bruker helselogg som samtalegrunnlag
Deltakerne kartlegges gjennom gruppeaktiviteter, samtaler, arbeidstrening og fysisk aktivitet. Fysioterapeut gjør blant annet funksjonsvurdering for å finne rett type aktivitet under og etter tiltaksperioden. Rapporten legges ved i rapporten Falck lager ved avslutning av tiltaket.
Deltakerne får tilbud om å være med på daglige foredrag gjennom webinar eller i klasserom. Temaer er fysisk aktivitet, mindfulness, kropp i balanse, yoga, smertehåndtering, ryggskole, stressmestring og søvnhygiene, for å nevne noe.
– Vi oppfordrer deltakerne til å skrive helselogg – enten gjennom en digital løsning som vi tilbyr eller i egen regi. Hensikten er å bevisstgjøre deltakerne om egen situasjon, og at de noterer seg kunnskap og metoder de lærer hos oss som fungerer for dem. Etter avtale med deltakere kan vi bruke innholdet i loggen som grunnlag for samtaler. Dette gir oss viktig kunnskap om deltakerens ståsted og behov som vi skal følge opp, sier Storlien.
Går av seg tankejag
Deltakerne har tilbud om gruppetrening med oppmøte tre til fire ganger i uken. Ett av tilbudene er «mindful walking». Målet her er å redusere stress og mestre eller dempe overaktivt tankemønster. Og å få noen konkrete verktøy på hvordan man kan komme ut av «autopiloten», samt at det å være ute i dagslys og i naturen ofte har positiv virkning.
Turene bidrar også til at Falck-veilederen kan observere deltakernes fysikk og deres sosiale omgangsform. De snakker også gjerne med deltakerne om nytten av mindful walking etter turene.
Samhandlingsmøte skaper trygghet
Ved behov innkaller Falck til samhandlingsmøter. Hit kommer deltakeren, Falck-veilederen, fastlegen og veileder fra Nav.
– Noen deltakere er slitne. De har vært lenge helt eller delvis utenfor arbeidslivet og forteller om gjentatte undersøkelser, ut og inn av legekontor og en rekke møter hos Nav. De savner visshet om framtiden. Et slikt møte hvor alle er samlet rundt samme bord skaper ofte en ro og trygghet om veien videre, sier Ingebrigtsen.
Hun er utdannet coach og tar utdanning som lærer i mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) mens Ellen Monteiro Storlien er ernæringsfysiolog.
Tydelig avtale med arbeidsgiver
Kvinnen vi innledet med, har sjeldent sett på seg selv som en god nok arbeidstaker, mor og ektefelle. For å hjelpe kvinnen å bli tryggere på seg selv bruker veilederen hos Falck motiverende intervju som samtaleverktøy. Målet er blant annet å gi kvinnen metoder til å legge merke til og å sette egne grenser.
Falck har mange verktøy for at deltakerne skal bli bedre kjent med egne prosesser. Et konkret tiltak som skal trygge kvinnen når hun skal tilbake i arbeidslivet, er å sette opp en klar avtale sammen med arbeidsgiver. De blir enige om at hun starter rolig og forsiktig og øker arbeidsmengden gradvis. Dette skal sikre en utvikling i riktig tempo mot langvarig arbeid.
Slik skal hun bli tryggere, også fordi det skjer i samarbeid med arbeidsgiver.
Én fot i arbeid og én i helse
Ingebrigtsen og Storlien mener de har én fot i helsefeltet og én fot i arbeidsfeltet. De lener seg ofte litt mer på den ene foten enn den andre, avhengig av deltakers behov. Men alltid med arbeidsdeltakelse som mål.
– Vi gjør en gap-analyse. Det vil si hvor langt er det fra deltakerens nåsituasjon til å kunne være i jobb helt eller delvis etter rehabiliteringsfasen. Da må vi i utgangspunktet tenke bredt. Det gjennomføres en funksjonsvurdering med fysioterapeut, klasseromsundervisning, webinar, individuelle samtaler og fysisk trening. Det kan være smertehåndtering like gjerne som karriereplanlegging, interessekartlegging like gjerne som fysisk tilrettelegging på jobben. Ofte er det en kombinasjon av flere ting, sier de.
Dialog med Nav-veileder viktig
– Har dere kontakt med Nav mens deltakeren er hos dere?
– Ja, og dialog med Nav-veiledere er viktig. Veilederen bør være oppdatert og forberedt på deltakers ståsted og eventuelle behov for oppfølging fra Nav når ARR-tiltaket avsluttes. Men også hvis vi mener det er behov for å forlenge tiltaket. Ofte er det er en «ketsjupeffekt» ved at det plutselig kommer et gjennombrudd i form av bedre mestring av eget liv. Det er ikke alltid at det skjer før de fire første ukene av tiltaksperioden er ferdig. Da diskuterer vi sammen med deltakeren og Nav-veileder om det er til deltakers beste å forlenge tiltaket i, sier Storlien.
Ved behov kobles arbeidsgiver på. Dette kan også ligge i Nav sin bestilling til Falck, men det skjer i så fall alltid i samråd med deltaker.
–Mennesket må ses på helhetlig, for alt henger sammen med alt
De opplever ofte at det å bistå deltakere med både kartlegging av behov og hva de trenger hjelp til, fysisk trening samt lavterskel rundt det mentale/psykiske, er avgjørende kombinasjoner.
– Mennesket må ses på helhetlig, for alt henger sammen med alt, sier Ingebrigtsen.
Blir en byrde lettet fra deltaker kan det ha effekt på deltakers totalitet og det blir lettere å få til endring. Et eksempel kan være at dersom deltaker får en endret bevissthet rundt et gammelt negativt tankemønster, vil det kunne gi mulighet å avverge en latent depresjon. Denne endringen kan igjen vil føre til mer positiv aktivitet. Slik kan døren mot arbeid med ett bli mer åpen.
Nøytral aktør mellom Nav og helsevesen
Deltakerne er i stadig endring, da er det viktig å justere tiltakene fortløpende.
– Mange deltakere sier de setter pris på å bli sett og hørt, og at de får hjelp til å løse sine utfordringer. Mange synes det også er til stor avlastning for dem at vi er en nøytral aktør mellom Nav og helsevesen, sier Storlien.
Mange er «systemtrøtte»
– Om dere fikk bestemme, hvordan ville dere ha rigget arbeidsrettet rehabilitering?
– Deltakere burde ha kommet noe tidligere inn i rehabiliteringen. Vi ser ofte at de har vært i prosess lenge og er «systemtrøtte», sier Storlien.
De mener løsningen slik de jobber i dag med kombinert mulighet for digital oppfølging og fysisk oppmøte i Falcks lokaler er nyttige, dette gjør tiltaket mer fleksibelt for flere med helseutfordringer.
Unge trenger ofte mer tid
– Vi ønsker at den yngste gruppen kunne fått litt mer tid hos oss, fordi endringsarbeidet kan være litt mer tidkrevende hos disse. Årsaken er at de ofte har en uavklart situasjon i forhold til helseutfordringer og deltakelse i det ordinære arbeidslivet. Mange unge kan for eksempel ikke gå tilbake til jobben de har og er utdannet til. Endringsarbeid er uansett ikke et maskineri hvor vi trykker på en knapp og vi har et resultat. Tillit og trygghet er nøkkelen, og det tar tid, sier Ingebrigtsen.
Oppfordrer deltakerne til å ta kontakt med Nav og Frisklivssentralen
Den nasjonale strategien for arbeid og helse peker på at «…kommunale tjenester er viktige for å hjelpe mennesker til å være i arbeid til tross for helseplager – det foreligger et stort uforløst potensial i å aktivere kommunale tjenester».
– Hvordan står det til i praksis her?
– Vi lager en sluttrapport etter tiltaksgjennomføring. Denne får deltakeren og Nav-veilederen. Så kan Nav følge opp deltakeren når den kommer de i hende. Sluttrapporten inneholder en oppsummering/konklusjon. Den beskriver endringen som har skjedd og gir forslag til aktiviteter som deltaker kan gjøre selv eller trenger hjelp på veien mot varig arbeid, og bærekraftig arbeidsevne. Kort sagt gir vi en beskrivelse av nåsituasjon og behov for videre oppfølging og tilrettelegging. I en samtale med deltakeren når de avsluttes i tiltaket anbefaler vi dem å kontakte Nav innen én til to uker. Vis at du er «på» og be om et snarlig møte, ha en plan, oppfordrer vi, sier Storlien.
Ellers oppfordrer de ofte deltakerne til å ta kontakt med Frisklivssentralen i hjemkommunen – hvis det finnes. Her er det både kurs og aktiviteter som ofte er til nytte for deltakerne.
Artikkelserie: Tjenestetilbud som kobler arbeid og helse
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager, og har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Det er temaet for serien denne artikkelen er en del av.
I artikkelserien får du se eksempler på hvordan arbeid og helse kobles i praksis i:
Nav arbeidsrådgivning
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av Nav
Fontenehus
HelseIArbeid
Senter for jobbmestring
Arbeidsfokus i fastlegekontor
Kreftrehabilitering med jobbfokus
Arbeidsforberedende trening (AFT)
En deltaker ved «Arbeidsfokus i fastlegekontor»
Les mer om tjenestetilbud som kobler arbeid og helse >
Koblingene mellom arbeid og helse står sentralt i den nasjonale strategien for arbeid og helse: «Målet med den reviderte strategien er å utvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt, ved at forvaltning, fagfelt og de det gjelder, skaper effektfulle koblinger mellom arbeid og helse».
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» (pdf)