Tre tips til team i arbeidsrettet rehabilitering

Bildet viser Charlotte Lundgren, som har tre tips til team i arbeidsrettet rehabilitering
Charlotte Lundgren er kommunikasjonsforsker og har jobbet tett på rehabiliteringsteam i Sverige de siste 15 årene. Hun fikk følgende utfordring da hun skulle oppsummere sine innlegg på Møteplassen 2019: Hvis du skal gi tre anbefalinger til team i arbeidsrettet rehabilitering, hva er det? Her får du tipsene.

Av Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

1. Vi trenger prosess-tid for å kunne gi pasientene rehabilitering av høy kvalitet

– Hvis vi skal kunne levere helsetjenester av høy kvalitet, tjenester som fører til positiv forandring for pasienten, kan ikke arbeidsdagen bare bestå av pasientnært arbeid. Om vi bare produserer, produserer og produserer, og ikke setter av tid til utviklingsprosesser underveis, så løper tida fra oss. Vi klarer ikke å følge med på den nyeste kunnskapen. Tjenestene våre blir hengende etter, teamet blir hengende etter, og kvaliteten på det vi leverer, blir dårligere, sier Lundgren.

Prosess-tid er tid til felles læring, forbedringsarbeid og kompetanseheving. Vi bruker denne tiden til å holde oss oppdatert, få til et bedre samarbeid i teamet og organisasjonen, og til å forbedre tjenestene vi leverer til pasientene, forklarer Lundgren.

– Vi trenger prosess-tid for å kunne levere rehabilitering av høy kvalitet, understreker Charlotte Lundgren. Hun er kommunikasjonsforsker på Linköpings universitet, og har skrevet boka «Teamwork in medical rehabilitation» sammen med Carl Molander.

– Mange rehabiliteringssentre og poliklinikker har satt av veldig lite tid til prosesser. En av grunnene til det, er de ikke får betalt for det. Det er et sterkt fokus på økonomisk effektivisering i anbudsprosesser og sykehusbudsjetter. Systemet legger opp til at vi bare får betalt for pasientnært arbeid. Men prosess-tiden, som mange ledere og økonomisjefer ikke tror at er verdiskapende tid, er i prinsippet helt avgjørende, kritisk virksomhetstid som styrker kvaliteten på tjenestene vi leverer. Prosesstid – brukt på riktig måte – gjør oss mer robuste og endringsdyktige, understreker hun.

Charlotte Lundgren har en klar oppfordring: – Begynn å gjør motstand. Si ifra: Nei, nå får det være nok! Vi kan ikke løpe fra den ene kartleggings-samtalen til den andre, 7,5 timer om dagen. Snakk med andre på jobben, og gå til sjefen og be om mer prosess-tid. Gi lederen din de gode argumentene som hun eller han kan ta med videre oppover i systemet.

– Men: For at dere skal tørre å gå til sjefen, må dere bygge gode relasjoner, oppfordrer hun.

2. «Fika» – ta felles kaffepauser, og bruk dem til å bygge relasjoner

– Om vi skal tørre å gå til kolleger og ledere med forslag til hvordan organisasjonen burde drives, må vi ha gode sosiale relasjoner. Alt bygger på at du har gode relasjoner med dine kolleger. I Sverige har vi en generalløsning på alle problem: At «fika» – altså ta en felles kaffepause.

Charlotte beskriver den svenske arbeidsdagen med «fika» slik: – I Sverige kommer vi på jobb i 0730-tiden, så jobber vi et par timer, og så har vi en felles pause med kaffe i 20-30 minutter. Vi jobber to timer igjen, og så er det felles lunsjpause. I lunsjen sitter vi ikke alene foran datamaskinen og spiser matpakka vår, vi spiser lunsjen sammen. Så jobber vi et par timer igjen, og så har vi felles kaffepause i kaffepauserommet i 20-30 minutter. Sammen.

– I Sverige jobber vi til kl. 17.00 – og det vil dere jo ikke i Norge. Men kanskje kan dere sette dere ned og «fika» en gang i uka? Invester litt i de sosiale relasjonene. Det som er oljen i maskineriet når man skal jobbe så hardt og krevende som dere gjør, det er kaffepauser!

Charlotte Lundgren sine tips til hvordan vi kan få til «fika» i Norge:

  • «Fika» – ta kaffepauser med teamet ditt i 20-30 min, en gang i uka
  • «Fika» – ta kaffepauser med noen i samme profesjon eller noen andre som du har et intellektuelt fellesskap med i 20-30 min, en gang i uka

– Dere kommer til å trenge dette, om dere skal ta steget og gå til sjefen og kreve prosess-tid, og kunne bli i stand til å bruke prosess-tiden på en god måte.

3. Ta vare på den felles læringsopplevelsen dere får på kurs og seminarer som Møteplassen

På Møteplassen møtes klinikere, forskere og andre som jobber med arbeidsrettet rehabilitering til daglig. I 2019 var Møteplassen i Ålesund, og temaet var «tverrfaglig arbeid». Der møtes folk som jobber på ARR-team, forskere, ledere, designere og webfolk innen arbeidsrettet rehabilitering. Alle jobber innenfor samme fagfelt, og alle er opptatt av å hjelpe folk tilbake i jobb. Her er det mange likesinnede, og vi har alle hatt en felles læringsopplevelse som vi vil ta med hjem.

Charlotte har derfor en helt klar oppfordring:

– Hold kontakten med noen i samme profesjon som du, og kanskje også et team som jobber et annet sted. Dra på besøk, eller avtal et videomøte. Det kommer dere til å ha stor nytte av. Bare det å måtte løfte blikket fra sitt eget og se hvordan andre team og klinikker innen arbeidsrettet rehabilitering tenker, jobber og organiserer arbeidet, kan være veldig inspirerende, også i hverdagen.

Hvem er Charlotte Lundgren?

Kan du fortelle litt om deg selv, og hvilken erfaring du har fra teamarbeid i rehabilitering?

– Jeg er kommunikasjonsforsker, og har forsket på samtale, samarbeid og teamutvikling innen rehabilitering og andre medisinske disipliner siden 2002. Gjennom flere år jeg vært så heldig å få følge fire ulike team veldig tett. To av teamene jobbet med nakkeskader. Ett jobbet med langvarig, ikke-ondartet smerte og ett utredet alvorlig syke, ofte døende kreftpasienter. I 2017 ga Carl Molander og jeg ut boka “Teamwork in medical rehabilitation”. 

– Bakgrunnen min er innen språkvitenskap og pedagogikk. Jeg har en doktorgrad i kommunikasjon fra Linköpings universitet, som er kjent for sin tverrvitenskapelige forskning. Siden 2011 har jeg jobbet som lektor i svensk/kommunikasjon på Universitetet i Linköping.