Når vi spør kommunikasjonsforsker Charlotte Lundgren, som har jobbet tett på team i rehabilitering i Sverige i 15 år, hva som er hennes beste råd til team og institusjoner som leverer arbeidsrettet rehabilitering, er svaret krystallklart: – Ikke bind opp all tiden i pasientnært arbeid. Sett av tid til interne prosesser som hever kvaliteten på rehabiliteringen. Resultat: Pasienten får rehabilitering av høyere kvalitet, og teamene og organisasjonene blir mer robuste og endringsdyktige.
Av Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
De som får arbeidsrettet rehabilitering, har sammensatte plager. Mange strever ofte både psykisk og fysisk, og har andre problemer i tillegg. Noen strever med å jobbe på grunn av alt dette, andre strever med alt dette på grunn av jobben. Rehabiliteringen må uansett føre til positiv forandring for hver enkelt av dem, slik at veien tilbake i jobb blir kortere og lettere.
Selv om de ikke har noe som heter arbeidsrettet rehabilitering i Sverige, kjenner Charlotte Lundgren igjen denne gruppen fra de årene hun har observert rehabiliteringsteam i Sverige. – Hvis vi skal klare å hjelpe disse pasientene på en god måte, kan vi ikke bare drive med pasientnært arbeid hele dagen, fem dager i uka, forklarer Charlotte Lundgren. Dette er spesielt viktig når de vi skal hjelpe, har så sammensatte plager.
– Om vi bare produserer, produserer og produserer, og ikke setter av tid til utviklingsprosesser underveis, så løper tida fra oss. Vi kommer aldri ut av «boksen vi løper rundt i» i den daglige driften. Vi rekker ikke å løfte blikket og se oss selv utenfra. Vi klarer ikke å følge med på den nyeste kunnskapen. Vi klarer ikke å henge med i svingene, fordi det som skjer nå, skjer så fort. Resultatet er at både tjenestene våre, teamet og hele organisasjonen blir hengende etter. Kvaliteten på det vi leverer, blir dårligere, sier Lundgren.
– Derfor er prosess-tiden helt avgjørende. Den er helt kritisk for virksomheten, sier Lundgren.
Prosess-tid er tid til felles læring og forbedringsarbeid
Så hva er egentlig prosess-tid? Hvordan ser det ut i praksis?
– Prosess-tid er tid som ikke er bundet opp til pasientnært arbeid. Det er tid vi bruker til forbedringsarbeid, felles læring og kompetanseheving, svarer Lundgren.
Prosess-tiden bør blant annet brukes til:
- felles læring om for eksempel
- hva som hjelper folk tilbake i jobb
- hva som er effektivt og godt tverrfaglig arbeid
- hva som er god, jobbfokusert behandling og rehabilitering
- forbedringsarbeid for å
- heve kvaliteten på tilbudet vi gir pasientene
- utvikle måten teamene eller organisasjonen drives på
- å analysere trender i omgivelsene for å omsette de til mulige konsekvenser for pasientene, profesjonene, teamet, organisasjonen og fagfeltet
- strategisk arbeid, både internt i organisasjonen og på ulike nivåer over organisasjonen
– Ikke glem at vi må sette av tid til utviklingsprosesser på tre ulike nivåer: for profesjonene, for teamene og for organisasjonen, understreker Lundgren.
Derfor trenger vi prosess-tid
Hvorfor trenger vi egentlig prosess-tid? Og er det egentlig viktig nok, til at vi bør gå til sjefen og be om det?
– Absolutt, det er veldig viktig – faktisk kritisk viktig, å sette av tid til prosesser, svarer Lundgren. Teamene trenger prosess-tid fordi dere trenger tid til å:
- Forbedre tjenesten, slik at dere kan gi pasientene eller deltakerne enda bedre hjelp på veien tilbake i jobb
- Bli samkjørte, slik at dere får det beste ut av den tverrfaglige kunnskapen og kompetansen dere har til sammen
- Jobbe med felles læring, slik at teamet og organisasjonen blir endringsdyktig og robust
- Holde dere oppdatert på det som skjer i de enkelte profesjonene, i fagfeltet og i omverdenen. Dette er viktig for å posisjonere seg i dagens harde konkurranse, der stadig nye behandlings- og rehabiliteringstilbud dukker opp.
De som bruker prosesstiden riktig, har fokus på både utvikle og forbedre arbeidet med pasienten, organisasjonen og profesjonene.
– Prosesstiden, som mange ledere og økonomisjefer ikke tror at er verdiskapende tid, er i prinsippet helt avgjørende, kritisk virksomhetstid, avslutter Charlotte.
Vi har for lite prosess-tid fordi organisasjonene bare får betalt for pasientnært arbeid
– Nå er det ikke så enkelt at du bare kan gå hjem og si til sjefen: Nå vil jeg ha prosess-tid, for det har Charlotte Lundgren sagt at er viktig!
– Sjefen befinner seg i et system der hun eller han er satt under et veldig høyt press av det vi kaller for «New Public Management«. Her er det ett hovedfokus: økonomisk effektivisering. Det er et system der vi bare får betalt for det andre, som ikke jobber med arbeidsrettet rehabilitering, har bestemt at er verdiskapende. Resultatet ser vi i sykehusbudsjetter og anbudsdokumenter: Vi får bare betalt for det pasientnære arbeidet. Vi får ikke betalt for å sitte ned og snakke sammen om hvordan vi skal utvikle og forbedre arbeidet vi gjør. Prosess-tiden er ikke anerkjent som verdiskapende tid.
– Når team og organisasjoner er sultefôret på prosess-tid, er det ikke nødvendigvis fordi sjefen ikke forstår at dere har behovet, men heller fordi hun eller han er bundet opp i et system som har hovedfokus på økonomisk effektivisering, forklarer Lundgren. Men ikke gi opp! Dere kan være med og gi sjefen argumenter, slik at hun eller han blir enda bedre rustet til å påvirke de som lager føringene for hva vi får betalt for gjennom anbudsdokumentene, og hva helseforetakene setter av penger til i sine budsjetter.
Gå til sjefen og be om prosess-tid
Men hvordan kan vi ha mulighet til å påvirke slike store systemer?
– Komme på slike steder som Møteplassen, og lære dere begrep for å beskrive hvordan dere jobber. Da kan dere gå tilbake til sjefen og gi sjefen argument når han eller hun skal påvirke systemet og de som sitter med makten – nemlig de store, internasjonale konsulentfirmaene som har fokus på økonomisk effektivisering. Det er disse store firmaene som forteller toppledere og politiske ledere hvordan organisasjonene som dere vet mest om, bør drives.
– Men de store, internasjonale konsulentselskapene vet jo ikke hvordan en poliklinikk eller en dag- eller døgnbasert institusjon som leverer arbeidsrettet rehabilitering bør drives. Det gjør derimot dere, som jobber der. Ofte har dere ikke «rett til» å ha kunnskap og meninger om driften av organisasjonen, og det er ikke rom for å løfte meningene dere har, opp til ledelsen. Mange har kanskje også underkastet seg litt for mye, litt for lenge.
Charlotte Lundgren har derfor en klar oppfordring:
– Begynn å gjør motstand. Si ifra: Nei, nå får det være nok! Vi kan ikke gjøre en utredning på 7,5 timer hver eneste dag! Fortell sjefen at dere trenger prosess-tid, fordi det vil gi ledelsen tilgang til mange dyktige spesialrådgivere – nemlig dere som leverer rehabiliteringen til pasientene, hver dag.
– Først må du og kollegene dine tørre å gå til sjefen med gode innspill. Det er dere som kjenner den daglige driften på kroppen. Dere kjenner om dere ikke klarer å levere et tilbud som hjelper folk på veien tilbake i jobb. Ofte har dere også noen gode ideer om hvorfor dere ikke klarer det. Gå til ledelsen og si din mening!
– Nå er det ikke slik at motstand mot endringer bare finnes i ledelsen – ofte finnes den i alle lag i en organisasjon, selv om endringer jo bør være konsekvensen av læring. Kanskje kjenner noen motstand mot endringer fordi de tror at de allerede gjør det som er best. For å tørre å utfordre motstanden – enten den finnes i ulike lag i organisasjonen, eller i ledelsen, trenger du å bygge relasjoner først – «fika» (lenke).
Hvem er Charlotte Lundgren?
På Møteplassen i Ålesund 13. – 14.november 2019 bidro Lundgren til at dagene ble både praksisnære og relevante. Hun hadde innlegg og workshops innenfor temaet «tverrfaglig teamarbeid».
Hvilken bakgrunn har du?
– Jeg er kommunikasjonsforsker, og har forsket på samtale, samarbeid og teamutvikling innen rehabilitering og andre medisinske disipliner siden 2002, svarer Lundgren. Gjennom flere år jeg vært så heldig å få følge fire ulike team veldig tett. To av teamene jobbet med nakkeskader. Ett jobbet med langvarig, ikke-ondartet smerte og ett utredet alvorlig syke, ofte døende kreftpasienter. I 2017 ga Carl Molander og jeg ut boka «Teamwork in medical rehabilitation».
– Bakgrunnen min er innen språkvitenskap og pedagogikk, fortsetter hun. Jeg tok doktorgraden min på Linköpings universitet, som er kjent for sin tverrvitenskapelige forskning. Siden 2011 har jeg jobbet som lektor i svensk/kommunikasjon på universitetet i Linköping.