Nyheter

På rehabiliteringssenteret jobber det en rekke profesjoner rundt unge som trenger oppfølging. De ansatte observerer brukerne og diskuterer faglige vurderinger. Samtidig er det et stort ansvar for den enkelte medarbeider og til dels hos hovedpersonene selv å skulle sørge for samhandling med arbeid- og helsesystemet. 

Av Bjørn Kvaal 
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering   

Siden i fjor høst har rehabiliteringssenteret AiR hatt nær hundre yngre mennesker på et fire ukers opphold gjennom UngRehab. Tilbudet er for de mellom 18-30 år. Målet er å få dem inn i, eller tilbake til, arbeid eller utdanning.  

Skal bryte negative vaner 

Arbeidsmetoden er observasjon av deltakerne, bryte negative vaner og lære deltakerne å håndtere utfordringer. De driver fysisk aktivitet og har individuelle samtaler og gruppesamtaler om livet og om arbeidslivet. 

Deltakerne skal forlate Rauland med styrket selvfølelse og selvbilde og bedre fysisk form, og være motivert for nye rutiner i hverdagen og for arbeidslivet.  

Rundt ungdommen jobber det en rekke medarbeidere med utdanning innen helse eller arbeid. To av dem er teamleder og fysioterapeut Espen Arnesen og arbeidskonsulent Inge Tveito, som tidligere var ansatt i Nav. I Arnesen sitt team er det også idrettspedagog, lege og psykolog. 

– Deltakerne trenger tid 

– Den tverrfaglige tilnærmingen er viktig, fordi deltakerne ofte har sammensatte problemer. Her er det behov for å finne veger til et bedre liv. Da må vi bruke tid, ansatte må samarbeide og deltakerne må involveres og ansvarliggjøres, sier Arnesen. 

Vi har tidligere fortalt om «Henrik». Han har en livssituasjon de ansatte ved AiR ser igjen hos mange deltakere. Kroppssmerter, motløshet, lavt selvbilde og ofte et komplisert forhold til Nav, familie, skole og rus. Og dårlig fysisk form og usunne matvaner. 

– Det er mange etater, institusjoner og profesjoner som forsøker å hjelpe disse unge. Vi har fortsatt en veg å gå i hvordan vi alle kommuniserer til beste for brukerne. Bedre kommunikasjon i hjelpe- og behandlingsapparatet kunne gitt bedre utnyttelse av ressursene og kortere oppfølgingstid av deltakerne, mener Inge Tveito. 

Kunne ha kuttet ventetid 

Han bruker taushetsplikten som et eksempel. 

– Enten brukeren bor i by eller bygd, så er det mange i hjelpeapparatet som vet mye om deltakerens livsutfordringer og helsesituasjonen, eller som har tilgang på slike opplysninger. Smidigere rutiner for samtykke fra deltakerne kunne gitt bedre informasjonsdeling. Det kunne også ha redusert ventetiden som igjen kan gjøre at vi noen ganger kan komme raskere i gang med tiltak. Men vi må også passe oss for at sensitiv informasjon ikke «flyter rundt» i systemet, sier han. 

Møtes før oppholdet starter 

Det er lege eller psykolog som søker deltakere inn på opphold ved AiR. I UngRehab-prosjektet er det nå et prøveprosjekt der deltaker, henviser og ansatt ved AiR møtes før deltakeren starter oppholdet. Like før avslutning har de tre et nytt møte. Hensikten med prosjektet er å se om det sikrer kontinuitet i oppfølgingen. 

Etter oppholdet ved AiR sender legen på AiR epikrisen til den som har henvist deltakeren. Men dersom deltakeren også er under oppfølging av Nav får deltakeren spørsmål om AiR skal sende kopi av epikrisen direkte til Nav.  

– Det er som regel et godt samarbeid mellom helsevesenet og Nav. Men i en travel hverdag er det fort å glemme at det er andre instanser som også jobber med pasienten/deltakeren/brukeren. Da er det fort at alle som trenger det ikke får nødvendig informasjon om Henrik, sier Tveito.  

– Forutsetter at deltakerne mestrer samhandling 

I UngRehab-prosjektet ser de at deltakerne ofte forstår verdien av samtykke. Prosjektleder Tarjei Urup Helle mener det likevel er en systemutfordring, fordi god praksis i dag i stor grad må legge til grunn at individer har forståelse, kunnskap og oversikten som behøves for å samhandle.  

– Det ligger et stort ansvar på menneskene i systemet, og til dels på hovedpersonene selv, å skulle sørge for samhandling. Mye av dette handler om mangel på informasjon om hva som finnes og hva som kunne vært nyttig samt kapasitetsutfordringer, snarere enn mangel på gode tilbud, sier Helle.  

– Mer informasjon om Henrik bør deles  

Espen Arnesen har som helsearbeider lært mye om personvern i sin utdannelse som fysioterapeut. Han kjenner det «stritter» litt i ham og dele ut mye informasjon om deltakere. 

– Men når det gjelder Henrik, og hvis det er til beste for ham, så mener jeg at mer informasjon om ham burde vært delt. Da hadde vi lettere sett hva som har vært forsøkt og fått tankene til andre hjelpere om hva Henrik sliter med. Da kan vi komme raskere til målet. Samtidig vil ingen at personsensitiv informasjon skal komme på avveie. Systemet for deling av opplysninger må derfor være sikkert, sier han. 

Unge møter eldre for å lære 

I UngRehab er det unge voksne som er målgruppe. Samtidig er de under det fire uker lange oppholdet mye sammen med eldre voksne. Noen av dem kunne i alder vært foreldrenes deres.  

– De unge har livet foran seg, men de vet ikke bestandig hvordan de skal håndtere motgang. De må også regne med å møte nye utfordringer i livet, akkurat som alle oss andre. Da er det noen ganger nyttig for dem å høre de eldre fortelle om sine livserfaringer, hva de har vært gjennom og hvordan de har forsøkt å løse flokene. Samtidig kan det være forfriskende for de eldre deltakerne å være sammen med unge. Derfor er det i gruppene på 15 deltakere på AiR nå ofte en lik blanding av unge og eldre, sier Arnesen. 

Modenhet og motivasjon må på plass 

Arnesen mener det generelt er viktig at deltakerne får hjelp tidlig i sykdomsforløpet. I praksis kommer noen etter første sykefraværsmelding, andre etter fjerde. 

– Når er rett tidspunkt? 

– Deltakerne på Ungrehab skal ikke bare velge jobb, de skal også velge livet. Å snakke med dem, se hele mennesket, bruke tid… Det er mye forskning som dokumenterer at det ofte ikke er snarveger her. Blant annet handler det om motivasjon og modning. Dette slår inn ulikt hos mennesker, sier han. 

Samtidig er det store variasjoner i det lokale hjelpeapparatet. Fordi UngRehab-tilbudet er landsdekkende, vil de ofte ha behov for kontakt med «lokalkjente» for å kunne lage en god individuell plan. 

Skoletilbud endres 

For UngRehab er Nav en viktig samarbeidspartner. Andre kan være Frisklivsentralen, fritidsklubber, fastlege, lokale kommunale tilbud, Oppfølgingstjenesten og så videre. Samtidig mener AiR at det ikke er én fast liste de kan bruke på alle deltakerne når det gjelder samhandling før og etter opphold på UngRehab, fordi behovene til deltakerne er ulike. 

– Vi har jo ikke én fast kontaktperson ved alle Nav-kontor i Norge, selv om deltakerne kommer fra hele landet. Dessuten bytter de fleste instanser medarbeidere. Men vi vet hvilke fagmiljø og andre aktører som kan være nyttige å samarbeide med, selv om skole og utdanningstilbud kan være komplisert fordi innhold i utdanningene og tilrettelegging ofte endrer seg, sier Inge Tveito. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

På vår temaside finner du rapporter, opptak av webinar og annet bakgrunnstoff om ungt utenforskap >