Arbeidslysten er stor, men kroppen er ikke alltid på lag. Kreftrehabiliteringssenteret på Aker sykehus forbereder årlig 550 tidligere kreftpasienter på arbeidslivet.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Fatigue – eller utmattelse, etter kreftbehandling, gjør at det å komme i jobb igjen kan ta tid. Noen har fått hormonbehandling i forbindelse med sykdommen. Det kan gi overvekt som ofte forsterker belastningene. Hos de fleste er viljen og ønsket om å komme tilbake i jobb på plass. Men selv om pasienten er fri for kreft, henger kroppen etter.
Flest kvinner deltar
Kreftrehabiliteringssenteret på Aker sykehus i Oslo har gruppetilbud og individuelle tilbud til de som har hatt kreftbehandling, og som er i arbeidsfør alder. Det vil si 18-67 år. Gruppene ledes av tverrfaglige team.
Ved senteret jobber det to sosionomer, en onkolog, en kreftsykepleier, en ernæringsfysiolog, en helsesekretær, to psykologer og fem fysioterapeuter.
Kvinner er i flertall blant deltakerne, og av disse er det flest som har hatt brystkreft. Antall menn øker nå noe sammenlignet med tidligere.
Deltakerne kan være med på fysisk trening, lære om kosthold og ernæring og de kan ha samtaler om psykososiale utfordringer og det å komme tilbake i jobb.
Møtes i grupper hver uke
Gruppeprogrammene er for pasienter med alle kreftdiagnoser og går over syv uker med oppmøte én dag per uke. De som trenger det kan få ytterligere oppfølging etter at gruppeprogrammet er avsluttet.
– Det er ofte nyttig å møte andre mennesker som er i samme situasjon som en selv. Vi snakker om medgang og motgang, mål og ønsker for livet og retur til arbeid. Vi informerer også om regelverk og rettigheter. Andre sentrale tema er fysisk aktivitet og kostholdsveiledning som skal bidra til å bygge opp kroppen igjen, sier enhetsleder og sosionom Sonja Caspersen.
Risikoen for å bli arbeidsledig er 37 prosent høyere for de som har hatt kreft, sammenlignet med mennesker som ikke har hatt kreft
Kreftforeningen
Noen kan også delta i et individuelt rehabiliteringsprogram. Også dette gjelder for alle kreftdiagnoser, både for de som nylig har gjennomgått kreftbehandling og for de som opplever utfordringer med sen-effekter. Dette er aktuelt hvis det er ytterligere behov for oppfølging, og hvis det blir for krevende å møtes i grupper.
Tre av fire ønsket tilrettelegging for å kunne stå i jobb
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager. De har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Dette vil vi vise eksempler på i en serie artikler her på arbeidoghelse.no denne våren.
Rundt femti prosent av de som er diagnostisert med kreft i Norge er mellom 20 og 65 år og dermed i yrkesaktiv alder. Å komme tilbake til jobb er viktig for de fleste.
Om lag 17 000 personer i arbeidsfør alder rammes av kreft hvert år. Anslagene på det årlige produksjonstapet (36 milliarder kroner) er høyere enn kostnadene i primær- og spesialisthelsetjenesten (24 milliarder kroner), skriver Oslo Economics i en rapport om kreft og arbeid.
Én av fire pasienter oppgir at de ikke fikk tilrettelegging for å kunne stå i jobb, men at de skulle ønske de fikk det, ifølge rapporten.
Flest deltakere fra nærområdet
Kreftrehabiliteringssenteret på Aker sykehus er et tilbud til alle i yrkesaktiv alder som har fått kreftbehandling og som bor i Helse Sørøst RHF sitt opptaksområde. Det vil si pasienter fra Lindesnes i sør til Kvikne i nord, en avstand på 770 kilometer.
Pasientene har ofte lite overskudd og er slitne etter sykdom og behandling.
– Å reise til våre tilbud og delta her er ofte krevende i seg selv. Derfor kommer det store flertallet av våre deltakere fra Oslo og nabokommunene, sier Sonja Caspersen.
Større sjans for arbeidsledighet
Risikoen for å bli arbeidsledig er 37 prosent høyere for de som har hatt kreft, sammenlignet med mennesker som ikke har hatt kreft, ifølge Kreftforeningen. En årsak til dette er at kreftpasienter har behov for individuelt tilpasset rehabilitering, men at denne individuelle tilpasningen ikke fungerer godt nok i dag. Det til tross for at det satses på rehabilitering som skal gjøre det lettere å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig etter sykdom og behandling.
Varierende tilbud i hjemkommunen
Noen pasienter kan starte rehabiliteringsopplegget på Kreftrehabiliteringssenteret, og senere fortsette et sted nærmere der de bor – hvis det finnes et godt alternativ her. Noen kommuner har for eksempel et godt Friskliv-tilbud med gruppeopplegg innen trening, ernæring og psykisk helse. Noen steder er det kreftkoordinator eller kreftsykepleier.
– Tilbud om samtaler med psykolog og sosionom er ofte mangelfullt både i kommuner og bydeler. I sum gjør dette at hjelpen kan være tilfeldig ut fra hvor man bor. Ikke bare pasienten, men også familien blir svært berørt på grunn av dette. Dette kan føre til at retur til arbeid blir forsinket, sier Caspersen.
Kan få oppfølging på videomøter
Kreftrehabiliteringssenteret har tilbud om videokonsultasjon til pasienter som bor langt unna eller ønsker det av andre årsaker. Men ikke alle kreftformer og -pasienter egner seg for behandling og oppfølging ved hjelp av digitale verktøy. Det er heller ikke alltid at digitale verktøy er bedre enn tradisjonelle metoder, skrev Hege Birketvedt Eklund, kreftkoordinator i Valdres, og Ruby Del Risco Kollerud, forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, i 2020. De mener nettmøter må ses på som et supplement til fysiske møter.
Spør ofte Nav om råd
Caspersen sier deltakerne som regel vil tilbake i jobb. Dette målet er også forankret hos alle ansatte ved Kreftrehabiliteringssenteret. Men etter kreftbehandlingen trenger deltakerne først og fremst å få overskudd, kunnskap om disponering av energien sin og å forstå hvorfor det tar tid å hente seg inn igjen etter kreftbehandling.
Caspersen bruker en god del av arbeidstiden sin til å snakke med Nav-veiledere. Mange deltakere ved Kreftrehabiliteringssenteret er urolige i forhold til rettigheter og økonomi, pensjon og lignende. De spør seg hva de kan miste av stønader og sykepenger og når de må komme i jobb for ikke å miste rettighetene de har nå.
– Nav har ikke fast kontortid ved senteret, noe jeg hadde ønsket de hadde. Særlig hvis det var en Nav-medarbeider som hadde kunnskap om konsekvenser av kreftbehandling og om pasienters utfordringer i tiden etter behandlingen, sier Caspersen.
Tverrfaglighet kan gi økt retur til arbeid etter kreft
Pasientene henvises til Kreftrehabiliteringssenteret av lege, og Caspersen synes de har et godt samarbeid både med fastleger og sykehus i sitt opptaksområde.
For å kunne gi et best mulig tilbud, er det viktig med informasjon om pasientens helsetilstand og eventuelle forhold som skal tas hensyn til i rehabiliteringsforløpet.
En Cochrane review fra 2015 konkluderte med at tverrfaglige intervensjoner så ut til å bedre retur til arbeidslivet hos kreftpasienter sammenlignet med standard oppfølging. Kreftrehabiliteringssenteret har ikke tall som viser hva deres virksomhet betyr for tilbakeføring til arbeid, men basert på erfaring og tilbakemelding fra pasienter, mener de at det å bidra til å redusere symptomer og bedre funksjon også vil bedre pasientenes arbeidsevne.
Kreftrehabiliteringssenteret er nå i ferd med å etablere et samtykkebasert kvalitets- og forskningsregister som på sikt skal bidra til å gi tydeligere svar på hva tilbudet ved senteret betyr for retur til arbeid.
Ønsker et bedre tilbud til flere kreftpasienter
Hadde Caspersen fått bestemme, ville hun ha satset på særlig disse tre områdene:
- Bedre og samordnede rehabiliteringstilbud i flere kommuner og regioner for kreftpasienter.
- Større areal på Aker sykehus for Kreftrehabiliteringssenteret. De har i dag gruppetilbud på opptil ti personer. Dette kunne vært økt hvis de hadde større rom for møter og fysisk aktivitet.
- Sikre at alle pasienter informeres og får veiledning vedrørende aktuelle rehabiliteringstilbud etter avsluttet behandling.
Artikkelserie: Tjenestetilbud som kobler arbeid og helse
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager, og har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Det er temaet for serien denne artikkelen er en del av.
I artikkelserien får du se eksempler på hvordan arbeid og helse kobles i praksis i:
Nav arbeidsrådgivning
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av Nav
Fontenehus
HelseIArbeid
Senter for jobbmestring
Arbeidsfokus i fastlegekontor
Kreftrehabilitering med jobbfokus
Arbeidsforberedende trening (AFT)
En deltaker ved «Arbeidsfokus i fastlegekontor»
Les mer om tjenestetilbud som kobler arbeid og helse >
Koblingene mellom arbeid og helse står sentralt i den nasjonale strategien for arbeid og helse: «Målet med den reviderte strategien er å utvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt, ved at forvaltning, fagfelt og de det gjelder, skaper effektfulle koblinger mellom arbeid og helse».
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» (pdf)
Vil du vite mer om arbeid og helse?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om arbeid og helse – der finner du en oversikt over forskning, kurs og andre ressurser >