Helsemyndighetene vil få bedre kunnskap om nytten av arbeidsrettet rehabilitering, og institusjonene skal få måle seg etter ”de beste i klassen”.
– Vi vet mye om deltakerne på arbeidsrettet rehabilitering, men lite om hva som skjer med dem når de går ut av porten etter behandlingen.
Det sier daglig leder Chris jensen ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK-ARR).
Av Bjørn Kvaal
Skal lære av andre
NK-ARR har som én av sine oppgaver å overvåke behandlingsresultater av ARR i helseregionene. Nå starter de prosjektet ”Monitorering av behandlingsresultater etter arbeidsrettet rehabilitering – et kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering”.
Arbeidsrettet rehabilitering handler om mennesker. Det betyr individuelle faktorer hos mottakerne av tjenestene. I tillegg er kompetansen til de ansatte på institusjonene ulik.
Likevel mener Jensen det er både mulig og av stor interesse å måle resultatet av ARR. Institusjonene vil kunne sammenligne seg med de ”beste i klassene”. Og de kan se behandlingsresultater ved egen institusjon over tid.
– Vil løfte kvaliteten
Nasjonalt er undersøkelsen viktig for helsemyndighetene. De er opptatt av resultater av ARR, og hvor mange som for eksempel kommer tilbake i arbeid og hvor mange som trenger ny oppfølging.
– Disse målingene vil heve kvaliteten på arbeidet ved institusjonene, sier Jensen. – Selv om hvert menneske er unikt, så vil institusjonene kunne legge inn en del faktorer som for eksempel kjønn, alder, utdanning og diagnose, og se hvordan deres brukere skårer på behandlingsresultat sammenlignet med tilsvarende brukere ved andre institusjoner. Dette gir grunnlag for å lære av hverandre og å videreutvikle eget arbeid.
Funnene vil også gi data for videre forskning ved den enkelte institusjon og nasjonalt.
Spørreskjemaet er klar til å bli benyttet ved fem utvalgte ARR-institusjoner. Det kan også tas i bruk ved andre ARR-institusjoner som har interesse av å starte kartleggingen nå.
NK-ARR har fått den siste godkjenning fra Datatilsynet og det jobbes med å etablere system for oppsamling av data.
– Dette har vært tidkrevende arbeid, men nå har jeg godt håp om at alt er på plass innen kort tid, sier Jensen
Vil gi opplæring
En annen utfordring er at ikke alle ARR-institusjoner har gode rutiner og mye erfaring med å ta i bruk slike spørreskjema og sammenstille funnene med andre data om brukerne. NK-ARR-ansatte vil imidlertid hjelpe institusjonene med å ta det nye spørreskjemaet i bruk.
Jensen er takknemlig for at ARR-institusjoner har vært med å utforme spørsmålene som skal stilles deltakerne.
– Dette har bidratt til færre, men enda mer konkrete og relevante spørsmål. Samarbeidet har også gitt forankring i institusjonene som skal gjennomføre undersøkelsene, sier daglig leder Chris Jensen ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering.