Dro til Paris for å lære bort fasilitering

Ansatte i rus- og psykiatriarbeid i engelske kommuner og representanter fra bilfabrikken Renault i Frankrike har en ting felles: De har fått innføring i fasilitering slik det gjøres i Norge.

Av Bjørn Kvaal

For at både arbeidsdelen og helseperspektivet skal samordnes bedre rundt for eksempel sykmeldte brukere, må praktikere, brukere, arbeidsgivere, forskere og myndighetspersoner snakke bedre sammen. Dette gjelder like gjerne på kommunenivå som mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Delte kunnskap i Paris

Nøkkelen kan være samskaping, der møter ledes av en fasilitator.

Fasilitatoren har noen likhetstrekk med en prosessleder. Men fasilitatoren skal i enda større grad legge til rette, utfordre og bidra til at deltakerne i gruppen blir gode og at de bringes fram til et ønsket resultat: «Help people to do their best thinking».

Fasilitatoren eier prosessen, deltakerne eier innholdet og sammen skaper de resultatene.

Fasilitering har blitt vanlig i flere land. Mange som har tatt utdanning i dette faget er med i International association for fasilitators.

På foreningens konferanse i Paris 13.-15. oktober fortalte Marianne Sempler om fasilitering i komplekse samfunnssystem. Sempler er pedagogisk seniorrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK-ARR).

Konkurrerte med 36 workshops

Sammen med Sempler deltok Kristin Skåre. Hun er seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Skåre jobber til daglig med brukermedvirkning på system- og tjenestenivå i NAV. Målet er å involvere brukere i alle typer utviklingsarbeid, og å få NAVs brukerutvalg til å fungere som samskapingsarenaer på strategisk nivå. Skåre er selv utdannet fasilitator.

Kristin Skåre (til venstre) fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Marianne Sempler i Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. (Foto: Bjørn Kvaal)

På konferansen i Paris deltok rundt 150 personer med interesse for fasilitering. Til workshopen som Sempler og Skåre holdt, kom det 20 personer og det var den nest mest besøkte på konferansen. Det er de godt fornøyd med, med tanke på at det var i alt 36 workshops på samlingen.

Styrker velferdsmodellen

Blant deltakerne var for eksempel ansatte hos Renault og store engrosfirma i Frankrike, FN-medarbeidere og rus- og psykiatriansatte i kommuner i England.

– Det som vi fikk tilbakemeldinger på som særlig lærerikt for våre tilhørere, var å høre hvordan fasilitering ble brukt for å styrke velferdsmodellen vi har i Norge og Norden, sier Sempler.

Erfaring siden 2009

Hun utdanner fasilitatorer i Norge. De som tar utdanning i fasilitering, skal senere kunne lede arbeid med bredt sammensatte grupper. Et viktig mål blir å jobbe med endring av praksis på egen arbeidsplass.I Norge er NK-ARR blant dem som har holdt på lenge med fasilitert samskaping, etter at de startet Arbeid og helse Åpen arena i 2009.

Blir litt bedre hver gang

– Hvis vi forstår nytten og viktigheten av samskaping, så vil det også være enklere å oppnå endringer i eget arbeid og i samhandling med andre, sier Sempler. – Både teori og praksis viser at vi trenger fasilitatorkompetanse for å få gode prosesser og resultat.

Kristin Skåre sitter i ressursgruppen som har bidratt til å utvikle Åpen arena siden starten i 2009. I denne gruppen møtes ansatte fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, brukerrepresentanter, arbeidsgivere, forskere og andre seks ganger i året. Møtene fasiliteres av NK-ARR

– Fasiliteringen av våre møter gjør at hvert møte i seg selv er en prosess som ofte leder til litt bedre samhandling og forståelse, også mellom de to direktoratene. Denne utviklingen tror jeg vi ikke hadde fått til hvis vi hadde vært en tradisjonell styringsgruppe, sier Skåre.

– Tar stadig nye steg

Skåre mener at deltakelse i ressursgruppa har bidratt til større forståelse for behovet for samskaping og fasilitering.

– Det har åpnet øynene mine for hvor tett arbeid, velferd og helsesektorene henger sammen, og alle mulighetene for å samarbeid, sier hun.

Fortsatt er det mye som gjenstår for at det er sømløs samskaping i den norske velferdsmodellen. Men Skåre poengterer at det tas stadig nye steg, for eksempel innen brukermedvirkning.

Alltid involvere de berørte

– I dag er det for eksempel utenkelig at nye IKT-løsninger utvikles uten at vi har spurt brukerne om hva som er til nytte for dem, sier Skåre. – Samskaping og fasilitering kommer inn her ved at det hviler på grunnverdier om alltid å involvere de som er berørt av for eksempel en tjeneste, i forbedring og videreutvikling av denne.

Skåre mener NK-ARR og konferansen Åpen Arena har bidratt til at de to direktoratene nå har vedtatt å jobbe tettere sammen. Hvordan kan du lese her. Hensikten er mer målrettet samarbeid som skal gi bedre tjenester, bedre helse og økt deltakelse i arbeid hos brukerne.  

I artikkelen ”Dette er seks veger til samskaping” kan du lese mer om hva samskaping er, og hvorfor den danske professoren Eva Sørensen mener samskaping er et viktig bidrag hvis vi skal klare å opprettholde den nordiske velferdsmodellen.

Vil du lære fasilitering?

Det er krevende å holde en gruppe samlet over flere timer. Noen deltakere er veldig på, andre melder seg ut. Meninger brytes og erfaringer deles. Hva skal gruppen jobbe videre med, hvordan blir ny kunnskap implementert når man kommer tilbake i arbeidshverdagen? Dette er noen av de sentrale oppgavene til fasilitatorene. Med god fasilitering er alle «på» hele tiden og de går ut med energi og inspirasjon til sitt eget arbeid.

Her kan du melde deg på kurs.

Meny