HelseIArbeid-senteret i Tromsø: Nav-ansatte er del av poliklinikken

To ansatte ved HelseIArbeid-senteret

Når pasientene kommer til HelseIArbeid-senteret i Tromsø, blir Nav-ansatte tidlig tatt med i kartleggingen av pasienten. Dette er enkelt å få til, fordi helsearbeidere og Nav-ansatte er kontornaboer.

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

HelseIArbeid-senteret i Tromsø (HIA) er en del av rehabiliteringsavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Poliklinikken ligger 200 meter fra sykehuset.

HIA Tromsø ble opprettet i januar 2019 som en videreføring av Raskere Tilbake-ordningen. Senteret hadde 3000 pasientkonsultasjoner i fjor. Ni av ti pasienter har henvisning fra fastlege.

Trenger ofte flere tiltak

Målgruppen er personer med muskel- og skjelettplager og/eller psykiske plager. Tilbudet er spesielt rettet mot personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid eller studier.

Ved HIA jobber

  • fire psykologer
  • tre leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering og ortopedi
  • ti fysioterapeuter
  • én ergoterapeut
  • HIA-rådgivere (Nav, halvtannet årsverk)

– Hvordan gjennomføres kartlegging ved oppstart hos dere? 

– Vi leser informasjon som kommer frem ved henvisningen. Ut fra dette får pasienten tilbud om time hos fysioterapeut, psykolog eller lege. De fleste pasientene settes opp til monofaglig vurdering, hvor det kartlegges behov for involvering av flere fagpersoner ved HIA-senteret. Hvis henvisningen beskriver betydelig kompleksitet i pasientens problemstilling, vurderes pasienten av flere faggrupper. På HIA-senteret har vi tilgjengelig psykolog, fysioterapeut, lege og HIA-rådgiver (Nav) alle utredningsdager. Det gir stor fleksibilitet for å kunne involvere andre faggrupper.

Det forteller psykologspesialist og psykologfaglig rådgiver Ruth Laila Sivertsen og overlege Nikolaos Panagiotopoulos, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og medisinsk ansvarlig ved HIA.

Starter med halvannen time kartlegging

Normalt settes det av halvannen time til førstegangs kartlegging. Det gjøres en helhetlig vurdering av problemstillingen, og undersøkes hvordan pasienten forholder seg til denne. Så lager de sammen med pasienten en rehabiliteringsplan, som også inkluderer arbeids- eller studiedeltakelse.  

Som en del av kartleggingen benyttes skjema. Innen somatiske utredninger brukes skjema fra Norsk nakke- og ryggregister (NNRR) på indikasjon, som inkluderer:

På øvrige pasienter bruker de en forkortet variant som kartlegger blant annet smerte og HSCL-10.

Skjemaene som brukes innen utredninger for psykiske plager er BDI og BAI (alltid) og M.I.N.I (på indikasjon). I tillegg blir pasienten bedt om å fylle ut et skjema kalt «Oversikt over jobbsituasjonen», i tråd med veileder for jobbfokusert behandling ved angst og depresjon.

– Er det noe ved praksisen hos dere som skiller seg fra de fleste andres praksis?

– Vi har skapt en poliklinikk som bygger ned den tradisjonelle to-delte forståelse av helseplager. Konkret har vi samtidighet og samlokalisering av ulike faggrupper, blant annet rådgivere fra Nav. Det kan ses som utradisjonelt at Nav-ansatte er en del av poliklinikken og deltar på all pasientrettet aktivitet som skjer i klinikken, men dette gir oss helsearbeidere viktig kunnskap og oversikt rundt arbeidsliv som vi selv vanligvis ikke har. De kan ofte gi svar til oss og pasientene som vi ellers ville ha brukt mye tid på å finne fram til selv. Og de gjør det svært hurtig siden vi er samlokalisert.

– Hva vil det kreve av andre å gjennomføre slik samlokalisering?

– En samlokalisering av helseprofesjoner og Nav må først og fremst forankres hos ledelsen. Dette har blitt mer tydelig for oss gjennom alle årene med arbeidsrettede tiltak – samlokalisering av fagområder ivaretar pasientens behov på en mer helhetlig måte. Da vi fikk mulighet til samlokaliseringen ville vi også gjøre en nødvendig videreutvikling; et samarbeid på tvers av fagområder og med inkludering av arbeidstilnærming via Nav i daglig praksis, sier Sivertsen og Panagiotopoulos.

Skal måle hva som gir effekt

Deres erfaring så langt er at samarbeidet har bidratt til mer positive holdninger til samarbeid mellom profesjoner som tradisjonelt har tenkt arbeid og de som først og fremst har tenkt helse.

– Det bredt sammensatte fagmiljøet og samlokaliseringen gjør også at flere ser seg selv som en del av teamet rundt pasienten og der vi jobber for et felles mål, sier de.

Snart skal de måle om denne måten å jobbe på er bedre enn vanlig praksis innen arbeidsrettede tiltak. En studie skal se på effekten av HelseIArbeid-konsept med samtidighet og tilgjengelighet av ressurser innen helse og arbeid. 

Får kortere ventetid

Organiseringen av arbeidet bidrar til at de også har det de betegner som kort ventetid. Pasientene i somatikken har nå tre ukers ventetid etter at de har fått henvisning. Hos psykologene er det seks uker ventetid.

Sivertsen og Panagiotopoulos fremhever også pasientinvolvering og brukermedvirkning som viktig i arbeidet deres. Ikke bare fordi pasienten selv må ta valg som er riktig for eget liv. Men også fordi de ansatte lærer av pasientens opplevelser gjennom intervensjonen, når pasientene gir tilbakemelding etter vurdering. Dette er også en del av et kvalitetsprosjekt ved HIA.

– Vi trenger ris og ros for å utvikle oss. Tilbakemeldingene fra pasientene bruker vi systematisk i utviklingsarbeidet vårt, sier Sivertsen.

Meny