Nyheter

Funnene fra en studie ved Hernes Institutt overrasker: Forskerne fant ingen signifikant sammenheng mellom krav, kontroll og sosial støtte på arbeidsplassen og det å komme tilbake i jobb. Tro på egen bedring og mindre bevegelsesfrykt hadde mye mer å si.

Av Guro Lien
Seniorrådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Fra tidligere forskning på sykefravær er det kjent at høye krav, lav kontroll og lav sosial støtte i en arbeidssituasjon kan føre til stress over tid, som igjen kan føre til sykdom og sykefravær. Derfor forventet forskerne bak studien å finne en sammenheng mellom krav, kontroll og støtte og tilbakekomst til arbeid etter seks og tolv måneder. Denne sammenhengen fant de ikke.  

– Det overrasket oss at vi ikke fant noen sammenheng. Kanskje krav, kontroll og støtte-modellen er litt snever, og at andre psykososiale faktorer påvirker muskel- og skjelettplager i større grad?

Det sier Kristin Haugen, som er ergoterapeutspesialist i arbeidshelse ved Hernes Institutt og en av forskerne bak studien «Arbeidsrettet rehabilitering: Tilbake i arbeid etter arbeidsplassintervensjon og oppfølging ved Hernes Institutt? «. Studien inneholder nye analyser av data som ble samlet inn i forbindelse med et tidligere forskningsprosjekt på arbeidsplassbesøk ved Hernes. Denne studien tar for seg arbeidsplassbesøk, som er en del av det tverrfaglige, helhetlige arbeidsrettede rehabiliteringstilbudet ved Hernes.

– Deltakerens egen oppfatning av arbeidsevnen er viktig

Hovedformålet med studien var å finne ut hvilke faktorer som var viktige for å komme tilbake i jobb hos deltakere som fikk arbeidsrettet rehabilitering med arbeidsplassbesøk.

– Vi fant at deltakerne med lavere alder, redusert arbeidsrelatert bevegelsesfrykt og større tro på egen bedring hadde større sjans til å være i arbeid seks og tolv måneder etter arbeidsrettet rehabilitering. Dette kan tyde på at deltakerens egen oppfatning av framtidig arbeidsevne er sentralt i rehabiliteringsprosessen, sier Haugen.

Disse funnene stemmer overens med tidligere forskning på feltet.

Funnene i studien fra Hernes taler også for at arbeidsplassbesøk kan påvirke den sykemeldtes egen tro på å komme tilbake i arbeid positivt. Arbeidsgivers og kollegers kommunikasjon om tro på den sykemeldte, og at hun eller han kommer tilbake i arbeid, kan styrke den sykemeldtes egen tro.  

Klinisk praksis: Hvordan øke troen på bedring og skape mindre frykt for bevegelse?

– Jeg mener at studien understreker noe jeg også opplever i klinisk praksis: Det er viktig at du føler deg trygg på å utføre oppgaver på jobben når du skal i gang igjen, og at frykten for arbeid er redusert, sier Haugen.

På Hernes Institutt jobber de helt konkret med dette, blant annet gjennom funksjonell styrketrening og arbeidstrening. Arbeidstreningen foregår i egne, tilrettelagte lokaler. Der får deltakerne med veiledning fra en arbeidsinstruktør øve seg på helt konkrete, ofte fysisk tunge arbeidsoppgaver.

– Det at menneskene rundt har tro på deg, og at du selv har tro på bedring – er avgjørende for om du kommer tilbake i jobb. Det gjelder både for deltakerens familie og venner, arbeidsgiver og for oss klinikere. Vi klinikere må være tydelige på at vi har tro på deltakeren, og formidle det klart og tydelig. Det samme gjelder arbeidsgiver: Er arbeidsgiver nølende, blir pasienten nølende.

Kristin Haugen, ergoterapeutspesialist i arbeidshelse ved Hernes Institutt

– En kvinnelig deltaker hos oss hadde ryggproblemer og jobbet i butikk. En del av jobben hennes bestod av å løfte 17 kg tunge banankasser – ofte. Da hun kom til Hernes var hun redd for dette arbeidet, og hva det ville gjøre med ryggen hennes. Gjennom tverrfaglig og sammensatt tilnærming med mengdetrening på tunge løft som et arbeidsspesifikt tiltak, ble hun trygg på arbeidsoppgaven og klar for å komme tilbake i arbeid, forteller Haugen.

I tillegg til arbeidsspesifikk mengdetrening deltok butikkmedarbeideren i undervisning, fysisk aktivitet og kognitive samtaler. Hun ble utfordret på tankene rundt det å gjennomføre tungt fysisk arbeid: Hva er det verste som kan skje? Hvordan kan du jobbe smartere?

Når det gjelder å styrke troen på egen bedring hos deltakeren, mener Haugen at menneskene rundt deltakerne har en sentral rolle.

– Det at menneskene rundt har tro på deg, og at du selv har tro på bedring – er avgjørende for om du kommer tilbake i jobb. Det gjelder både for deltakerens familie og venner, arbeidsgiver og for oss klinikere. Vi klinikere må være tydelige på at vi har tro på deltakeren, og formidle det klart og tydelig. Det samme gjelder arbeidsgiver: Er arbeidsgiver nølende, blir pasienten nølende, sier Haugen.

– Arbeidsplassbesøk er nyttig og kostnadseffektivt

Heldigvis har de aller fleste arbeidsgivere tro på at sykemeldte kommer tilbake i jobb. De ønsker de ansatte tilbake, siden de sitter på verdifull kompetanse som bedriften trenger. Det er erfaringen til Haugen etter å ha jobbet mange år med arbeidsrettet rehabilitering og arbeidsplassbesøk ved Hernes Institutt.

I tillegg til å undersøke hvilke faktorer som hang sammen med retur til jobb, ønsket forskerne å sammenligne arbeidsstatus ett år etter oppholdet for gruppen som fikk arbeidsrettet rehabilitering pluss arbeidsplassbesøk med de som kun fikk vanlig arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes.

– Annen forskning, egen klinisk erfaring og tilbakemelding fra deltakere viser at arbeidsplassbesøk er viktig. Dette er selvsagt en krevende arbeidsmetodikk siden vi må reise ut på arbeidsplassene, men tidligere forskning viser at det likevel er kostnadseffektivt sammenlignet med vanlig arbeidsrettet rehabilitering.

Kristin Haugen, ergoterapeutspesialist i arbeidshelse ved Hernes Institutt

Ett år etter arbeidsrettet rehabilitering med arbeidsplassbesøk var 51 prosent av deltakerne tilbake i jobb, mot 35 prosent av de som fikk vanlig arbeidsrettet rehabilitering uten arbeidsplassbesøk. Funnene er dessverre ikke signifikante. Siden studien ikke er designet for å måle effekten av arbeidsplassbesøk, kan den dessverre ikke si noe om arbeidsplassbesøk øker sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid.

– Annen forskning, egen klinisk erfaring og tilbakemelding fra deltakere viser at arbeidsplassbesøk er viktig. Dette er selvsagt en krevende arbeidsmetodikk siden vi må reise ut på arbeidsplassene, men tidligere forskning viser at det likevel er kostnadseffektivt sammenlignet med vanlig arbeidsrettet rehabilitering, sier Haugen.

Anbefaler besøk to til fire måneder etter oppholdet

Da studien pågikk for noen år tilbake fikk alle deltakerne tre arbeidsplassbesøk: Ett mot slutten av oppholdet, ett tre måneder etter og ett seks måneder etter.

I dag blir behovet for arbeidsplassbesøk vurdert individuelt. De som får det, får det ofte rundt to til fire måneder etter rehabiliteringsoppholdet, eller når de for eksempel skal trappe opp fra 60 til 80 prosent jobb. Arbeidsplassbesøk på dette tidspunktet mener Haugen er den aller viktigste delen av oppfølginga, og bør derfor prioriteres. Om det går bra med arbeidstakeren, så fortsetter de som planlagt. Om det ikke fungerer så bra, lages det en ny plan i fellesskap, og det legges inn et nytt besøk, møte eller samtale senere i forløpet.  

Når du er på besøk på arbeidsplassen, får du et bedre og mer reelt bilde av omgivelsene, organisatoriske faktorer og det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Vi greier ikke å få et slikt helhetlig og reelt bilde av arbeidsplassen uten å være der fysisk.

Kristin Haugen, ergoterapeutspesialist i arbeidshelse ved Hernes Institutt

– Digital kontakt er nyttig, men ett fysisk besøk må til

I tillegg til selve besøket skal arbeidsgiver kontaktes så tidlig som mulig i oppholdet, forutsatt at pasienten samtykker til det.

– Telefonsamtaler og digitale møter med arbeidsgivere i starten av oppholdet er nyttig, og kan bidra til viktige avklaringer. Fysiske arbeidsplassbesøk gir et helt annet og mer helhetlig bilde. Da ser du hvordan lederne og kollegene hilser og hvordan stemningen er. Du får kjenne, løfte og flytte på de tunge tingene. Du ser om det er ryddig, og hvordan lyd- og lysforholdene er. Når du er på besøk på arbeidsplassen, får du et bedre og mer reelt bilde av omgivelsene, organisatoriske faktorer og det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Vi greier ikke å få et slikt helhetlig og reelt bilde av arbeidsplassen uten å være der fysisk, mener Haugen.  

– Hvordan vil du beskrive det ideelle opplegget for kontakt med arbeidsgiver?

– Først en telefonsamtale tidlig i oppholdet, så et fysisk besøk ved slutten av oppholdet, og deretter et digitalt møte to til fire måneder etter, sier Haugen.  

Hernes Institutt tilbyr alle deltakere oppfølging i ett år etter at rehabiliteringsoppholdet er avsluttet. I denne perioden kan deltakerne ta kontakt med Hernes.

Vil du vite mer om kontakt med arbeidsgiver?
I kompetansetjenestens fagveileder for arbeidsrettet rehabilitering finner du både forskning og anbefalinger >