Opplevelse av kontroll over egen arbeidssituasjon og oppfølging gjennom arbeidsplassbesøk. Det er en god kombinasjon for mange pasienter ved Hernes institutt.
Av Bjørn Kvaal
I en master i folkehelsevitenskap ved Høgskolen i Innlandet har Kristin Haugen skrevet om hva som kjennetegner de som er tilbake i jobb ett år etter at de har deltatt på arbeidsrettet rehabilitering og arbeidsplassbesøk.
Behandling og arbeidsplassbesøk har skjedd i regi av Stiftelsen Hernes Institutt (HI).
Fikk besøk på jobben
Haugen er ergoterapeut med spesialisering i arbeidshelse. Hun var utdannet ergoterapeut i 2006.
Siden 2007 har hun jobbet ved HI.
Haugen inviterte 286 pasienter ved HI til å delta i undersøkelsen. 102 svarte på et spørreskjema. Hos 45 av disse ble det også gjort besøk på arbeidsplassen deres.
Haugen ville vite om det har noen betydning for pasienter i arbeidsrettet rehabilitering at de også får arbeidsplassbesøk og arbeidslivsdeltagelse.
Spurte om smerte og frykt
Hensikten med studien var å undersøke om deltagerne kom tilbake i jobb etter ett år og om det skjedde noen endringer i smerte, relatert frykt, opplevelsen av krav i jobb, opplevd kontroll i jobb, opplevd sosial støtte, jobbtrivsel og tro på bedring.
Haugen ville også se hva som særlig bidro til tilbakekomst i jobb et år etter deltagelse ved arbeidsplassbesøk (APB) ved arbeidsrettet rehabilitering (ARR)
Haugens funn er disse:
- Seks måneder etter ARR med APB opplever deltakerne høyere kontroll i jobben sin. ”Kontroll” menes her at de kan påvirke arbeidstid, at de har selvbestemmelse, innflytelse over arbeidsoppgavene og et godt sosialt miljø på jobben.
- De har 1,5 gang så stor sjans for å være i jobb etter ett år.
- Ett år etter APB og ARR hadde 51 prosent av deltagerne kommet tilbake i jobb.
Flere var i arbeid
– Mye kan tyde på at det var en tendens til god utvikling hos disse pasientene. Andelen som jobbet fullt økte fra 16 prosent til 44 prosent seks måneder etter ARR-oppholdet på HI, og altså 51 prosent ett år etter. Samtidig er det viktig å kjenne til at pasientene ved HI ofte har vært lenge sykemeldt når de kommer til behandling her, sier Haugen.
– Er det da jobben, besøk av HI-ansatte på jobben eller oppholdet på Instituttet som betyr mest for denne utviklingen?
– Det er vanskelig å si. Det kan skyldes utvalget av respondenter – altså hvem som valgte å si ja eller nei til å delta i undersøkelsen. Kanskje har de som velger å delta en høyere motivasjon for å komme tilbake i jobb. 102 pasienter er heller ikke er en veldig stor gruppe. Men konklusjonen fra denne undersøkelsen underbygger det annen forskning viser – at økt opplevelse av kontroll over sin arbeidssituasjon virker styrkende i forhold til arbeidsdeltagelsen, sier Haugen.
Mange har manuelt arbeid
Hun legger til at flertallet av pasienter ved HI har lav sosioøkonomisk status sammenlignet med andre ARR-institusjoner i Norge. Dette har sammenheng med at Instituttet alltid har prioritert denne målgruppen fordi lav sosioøkonomisk status i kombinasjon med langvarige muskel og skjelettlidelser er sterke prediktorer for å falle ut av arbeid. Mange av pasientene har manuelt arbeid, slik også de første pasientene ved instituttet nord for Elverum hadde. De var skogsarbeidere, og var ofte preget av tungt fysisk arbeid.
Les mer om ”kontroll over egen arbeidssituasjon” i Arbeidsplassen og sykefravær – Arbeidsforhold av betydning for sykefravær