Kva skal til for å få betre informasjonsutveksling mellom Nav og helse- og omsorgssektoren? Dette spørsmålet er sentralt i ein ny rapport.
Av Guro Lien
Seniorrådgjevar, Nasjonal kompetanseteneste for arbeidsretta rehabilitering
For å kunne løyse samfunnsoppdraga sine, treng Nav og helse- og omsorgstenesta å utveksle informasjon seg imellom. I dag er utvekslinga av helseopplysningar fragmentert. Dette skapar mellom anna usamanhengande tenester for innbyggarane og mykje ekstra arbeid for helsepersonell.
Det slår Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse fast i ei ny utgreiing.
Tekniske løysingar største hinder for betre informasjonsutveksling
I fylgje rapporten påverkar den fragmenterte informasjonsutvekslinga både innbyggarar, helsepersonell og Nav. Dette er nokre av konsekvensane:
- Helsepersonell brukar unødvendig mykje tid på å formidle helseopplysningar til Nav, og tilbakemeldingane dei får frå Nav er ofte ikkje tilfredsstillande.
- Innbyggarar kan oppleve brot på prinsippet om rett vedtak, og/eller rett yting til rett tid gjennom at sakshandsaminga blir unødvendig lang, eller at dei ikkje får ytinga dei har krav på.
- Det er i nokre tilfelle opp til innbyggarane å få samspelet mellom dei offentlege tenestene til å fungere.
Rapporten slår også fast at dei tekniske løysingane som vert nytta i dag er det største hinderet for betre informasjonsutveksling. Så langt ser det ikkje ut til at det er bruk for eit nytt regelverk for å kunne etablere ei ny teknisk løysing mellom helse og Nav.
Utgreiinga er gjort av på oppdrag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Den byggjer vidare på eksisterande kunnskap og strategiar på feltet, mellom anna «Strategi for fagfeltet Arbeid og helse».
Første prioritet: Sjukemeldingsløpet
I samband med utgreiinga er det gjennomført ei brei kartlegging for å finne ut kva aktørar innan helse som utvekslar informasjon med Nav, og kva delar av Nav denne utvekslinga er knytt til.
Kartlegginga viser at legar i spesialisthelsetenesta og fastlegar er dei helseaktørane som har mest kontakt med Nav. Sjukemeldingar og legeerklæring ved arbeidsuføre utgjer til saman over 90 % av alle skjema helsepersonell sender til Nav. Sjukemeldinga blir brukt i oppfylgjing av sjukefråvær og ved søknadar om sjukepengar. I prosessar knytt til arbeidsavklaringspengar (AAP) og uføretrygd brukast legeerklæring ved arbeidsuføre.
Rapporten peikar på sjukemeldingsløpet og prosessen kring arbeidsavklaringspengar som dei to viktigaste områda å forbetre framover. Informasjonsutveksling knytt til sjukemeldingsløpet får første prioritet.
Vegen vidare: Strategisk samarbeid, utprøving og tenestedesign
Rapporten frå dei tre direktorata kjem med fire anbefalingar for vegen vidare:
- Det strategiske samarbeidet mellom Nav og det nye Helsedirektoratet bør halde fram.
- Dei digitale samhandlingsløysingane som prosjektet har identifisert, bør vurderast nærare gjennom pilotering og utprøving.
- Vidare arbeid med konkrete ytingar bør bli rigga som ein tenestedesignprosess og starte med sjukemeldingsløpet.
- For å sikre nødvendig oppslutning frå leverandørar av elektroniske pasientjournalsystem, bør det bli laga ein plan for bruk av ulike verkemiddel som kan bidra til dette.
I dei fire anbefalingane ligg det heilt konkrete forslag til korleis Nav, Helsedirektoratet og andre aktørar bør arbeide vidare for å få til betre informasjonsflyt mellom Nav og helse.
Tenestedesign for heilskaplege, brukarorienterte forløp
Ei av anbefalingane i utgreiinga er at noko av det vidare arbeidet bør bli rigga som ein tenestedesignprosess. Målet med tenestedesign er å utvikle heilskaplege og brukarorienterte tenester – altså å gje brukaren ei betre oppleving av ei teneste eller eit forløp. For å få til dette, treng ein perspektiva frå alle aktørane som leverer inn til tenesta, slik at alle ser si rolle i heilskapen.
Eit eksempel er informasjonsutveksling knytt til sjukemeldingsløpet: Ein tenestedesignprosess legg opp til å involvere alle aktørar knytt til forløpet, slik som pasientar/brukarar, Nav, aktørar innan helse og leverandørar av elektroniske pasientjournalsystem. I tillegg til å legge grunnlag for betre informasjonsflyt og ei betre brukaroppleving for sjukemelde, vil ein slik prosess også gje betre oversikt over omfanget av informasjonsutvekslinga og kva eventuelle endringar i utvekslinga kan føre til.
Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse. (2023). Nå snakker vi! Utredning av forbedret informasjonsutveksling mellom NAV og helse- og omsorgstjenesten.
Finn ut meir om samarbeidet mellom Nav og helse
Informasjonsutveksling
Les heile rapporten: «Nå snakker vi! Utredning om forbedret informasjonsutveksling mellom NAV og helse- og omsorgstjenesten»>
Les rapporten «Informasjonsutveksling mellom NAV og fastleger» >
Samarbeid og samhandling
Samhandling – det å kople tenestene saman og skape flyt, er eitt av fem hovudsatsingsområde i den nasjonale strategien for fagfeltet arbeid og helse.
Les «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» (pdf) >
Finn ut meir om korleis aktørar innan arbeid og helse opplever samhandlinga i praksis:
Artikkelserie: Samhandling rundt unge
Artikkelserie: Samhandling rundt langtidssykemeldte
Tenestetilbod som koplar arbeid og helse
Finn ut meir om korleis arbeid/utdanning og helse blir kopla i praksis i ulike tenestetilbod:
Artikkelserie: Tjenestetilbud som kobler arbeid og helse
Artikkelserie: Tjenestetilbud for unge – utdanning, arbeid og helse
Vil du vite meir om arbeid og helse?
Meld deg på nyheitsbrevet vårt eller ta ein kikk på temasida om arbeid og helse – der finn du ein oversikt over forsking, kurs og andre ressursar