Nyheter

«Hvis du dømmer en fisk etter evnen til å klatre i trær, vil den gå gjennom hele livet og tro at den er dum» 

Av Bjørn Kvaal  
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering   

Aleksandra Ng Bergan er avdelingsleder for Nav Ung i Skien. Hun bruker utsagnet over til å illustrere at alle unge har store iboende ressurser. Men noen ganger trenger de hjelp til å stå litt stødigere i eget liv, få tro på egen kunnskap og å sette seg realistiske, gjennomførbare mål. 

Mamma hjelper til, far er oppgitt 

Bergan leder arbeidet til ungdomsveilederne hos Nav Ung i Vestfold og Telemark. Målgruppen er kvinner og menn i alderen 18-29 år som står uten jobb eller som ikke har fullført utdanning. Bergan er også et av medlemmene som nå jobber fram en pilotmodell med UngRehab ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland og Nav Vestfold og Telemark. Hensikten er å lage en sømløs aktivitet der behandling og arbeidsrettede tiltak kan integreres. 

Mange av de som Nav Ung skal bistå har fellestrekk med «Henrik» (21). Han dropper stadig ut av lærlingetid, og bor i en liten leilighet ved hjelp av Nav-støtte og pengehjelp fra moren. Faren er oppgitt over at han bruker nettene på dataspill framfor å komme i jobb. 

Og Henrik vil gjerne i jobb. Men han får det ikke til. Ryggen er vond, han klarer ikke å strukturere livet sitt og går til sengs når andre går på jobb eller skole. Den fysiske formen er dårlig. Han har også få venner, fordi han synes det er vanskelig å ta kontakt med nye folk. Og de han kjenner har enten reist fra stedet han bor eller er på jobb eller i utdanning på dagtid når han sover. 

Legene melder til Nav Ung 

Den nye strategien for arbeid og helse sier at «Vi trenger tjenester som er samordnet og preget av kontinuitet. Hverken Nav eller helsetjenestens virkemidler er alene tilstrekkelige for å bistå personer med sammensatte helse- og livsproblemer. Dette gjør at helsetjenestene og Nav må samarbeide bedre for å kunne møte brukernes behov for tjenester». 

Nav Ung får melding fra fastlege når personer i alderen 18-29 år sykemeldes. Noen av disse klarer seg godt uten oppfølging fra Nav og er snart tilbake i jobb eller utdanning. Andre trenger tettere oppfølging av blant annet Nav Ung over kortere eller lengre tid. 

– Flere tjenester burde vært samlokalisert 

– «Henrik» og andre i hans situasjon er ikke bare Nav Ung, eller psykisk helsevern i kommunen, Oppfølgingstjenesten eller Opplæringskontorenes sitt ansvar alene. Alle har vi en rolle, og den må utføres i fellesskap slik at vi ikke får opphold i oppfølgingsarbeidet. Alle som skal bistå disse unge må være kjent med deres livssituasjon, men også iboende ressurser. Det er ikke uvanlig at disse ungdommene bærer på en sosial arv. Derfor må ofte hele familien involveres, men også naboen, tanten, læreren, treneren i idrettslaget, venner og alle andre som er en del av nettverket til disse ungdommene, sier Bergan. 

– Men der er vi ikke ennå, mener Nav-lederen. 

– Hvorfor ikke? 

– Det er fortsatt gap mellom tjenestene. Kommunikasjonen mellom oss er ikke alltid god nok. For eksempel kunne mange av oss vært samlokalisert, det hadde gjort kontakten mellom oss i hjelpeapparatet enklere. Det hadde også hjulpet mange unge å få mest mulig hjelp ett sted, sier Bergan. 

Kan bli hentet hjemme 

I 2021 hadde Nav Ung i Skien tusen ungdommer i alderen 18-29 år til oppfølging. 

Når de får melding om sykemelding av unge i gruppen de skal bistå, innkalles ungdommene etter kort tid, helst etter få dager, til en samtale. Målet er en kartlegging av de unges situasjon. Noen kommer på eget initiativ på en drop in-time for en prat. Drop in-prat er for de som er klare for arbeid.  

For de som er aller yngst tilbyr Nav Ung i samarbeid med Oppfølgingstjenesten moduler innen livsmestring og arbeidslivskunnskap. Dette er for å gjøre dem klare til skole eller lærlingetid. For de eldre som trenger mye støtte på grunn av psykiske utfordringer, tilbys deltakelse i en nettverksgruppe. Her kan deltakerne blant annet bli hentet hjemme. På treffene benyttes mye fysisk aktivitet. 

Tilbyr oppfølging over tid i overgangsfaser 

– Vi vet at mange unge bruker begrep som depresjon, angst og så videre om egen helsetilstand. Og noen ganger kan slike diagnoser være korrekte. Andre ganger blir begrepene misbrukt. Derfor snakker vi mye om at livet ikke er rosenrødt, uansett hvordan det kan bli framstilt i sosiale medier. Det er naturlig for alle mennesker å ha gode og dårlige perioder, sier Bergan. 

– Hva mener du disse unge trenger først og mest – er det behandling og utredning eller hjelp til å komme i jobb eller utdanning? 

– Vi mener det er mye helse å være i skole og arbeid. Men mange trenger oppfølging over tid – enten de er i skole eller i utdanning, eller bare så vidt har begynt å endre tilbake døgnrytmen sin. Den oppfølgingen tar vi på alvor. Men lengden på oppfølgingen kommer an på ungdommenes egne ønsker og vår magefølelse. Uansett koster det oss lite å følge dem opp kanskje i ett år etter at de har begynt i skole eller jobb. Noen trenger litt kontakt på en chat eller at vi tar en telefonprat i uka, andre kanskje en gang i måneden eller sjeldnere. Noen vil møtes fysisk. Poenget er at overgangene fra en drop out-tilværelse til å begynne på skole, som lærling eller i jobb kan være krevende. Det kan ta tid å finne nye venner, mestre nye rutiner, forventinger og så videre. Derfor vil vi da gjerne være «på» i denne tiden, sier Bergan. 

Må få felles forståelse 

Hun mener at Nav Ung og andre i dag ikke kommer inn på rett tidspunkt ut fra de unges behov.  

– I så fall hadde vi neppe hatt en berettigelse, sier Bergan. 

Som legger til at mange i hjelpeapparatet gjør en svært god jobb for å hindre utenforskap. Men ikke alltid sammenfaller tidspunktene hjelpetilbudene settes inn med de unges livssituasjon og behov. 

– De viktigste samarbeidspartnerne for oss i Nav Ung er Oppfølgingstjenesten, fagopplæring, Opplæringskontorene og psykisk helsevern i kommunene. Pluss lærere, familie og miljøarbeidere. Vi må bli flinkere til å snakke samme språk, det vil si språk de unge forstår. Vi i hjelpetilbudene må ha en lik forståelse av behovene de unge trenger, og samtidig utvikle våre tiltak i tråd med deres egen utvikling, sier Bergan. 

18-årsgrensen gir en brå slutt på mange tilbud 

Hun føler hun har god oversikt over samarbeidspartnere og hjelpetilbud. Men ser samtidig at den mye brukte aldersgrensen på 18 år er utfordrende for mange unge. Da går de fra ungdom til ung voksen, og mange fritidsaktiviteter og -tilbud avsluttes for dem. 

– Hva må til for å sikre gode overganger mellom tjenestene Nav Ung tilbyr og de andre tjenestene? 

– Tidlig samarbeidsmøte(r) heller enn overføringsmøter. Istedenfor fokus om overføring av en sak, bør vi sammen finne ungdommens iboende ressurser så tidlig som mulig. På den måten vil også ungdommen oppleve at deres hjelpere står sammen og komme med gode forslag til løsning. Vi må vite hva de unge trenger før vi setter inn tiltak, sier Bergan, og viser til siste avsnitt i historien om Henrik: 

«– Jeg synes det er vanskelig å komme meg videre i livet. Det er liksom ikke én person jeg kan snakke med som kan gi meg løsningen på hva det er smart for meg å gjøre». 

Ønsker flere kontornaboer 

Bergan ønsker at flere hjelpeinstanser kunne vært i samme hus. Nav Ung i Skien er i samme bygget som Oppfølgingstjenesten og Kompetansesenteret. Stedet kalles Talenthuset.  

– Fagopplæringskontor, Opplæringskontor og kommunens psykiske helseteam kunne med fordel vært her. Både DPS og kommunens psykiske helsetjeneste har ikke alltid kapasitet til å hjelpe, men ved at noen av de ansatte hadde kontor her kunne vi laget et lavterskeltilbud, sier Bergan. 

Kunne hun ha tryllet ville hun ha flyttet disse instansene over til Talenthuset. 

Følger opp unge før og etter rehabiliteringsopphold

– Det som har styrket oss den siste tiden er samarbeidet med UngRehab ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland. I løpet av noen ukers opphold her får ungdom hjelp til å se på seg selv med nye øyne, altså jobbe med det negative synet på seg selv og med sitt levesett. Dette er et pilotsamarbeid der vi er inne før og etter oppholdet i UngRehab ved AiR. Denne piloten tilbyr et mye tettere samarbeid mellom AiR og Nav, sier Bergan. 

Hensikten er å hjelpe de unge i å se deres potensiale til tross for livets hindringer, forteller hun, og legger til: 

– Piloten har også vært nyttig for fastleger, som ofte ikke vet riktig hvor de skal starte når ungdom har utfordringer i livet. De kjenner heller ikke alltid til rehabiliteringstilbud som kan være nyttige i arbeidet med ungt utenforskap. 

Vil snu følelse av håpløshet 

Gjennom formøter, der hjelpere rundt de unge og ansatte ved UngRehab treffes, kartlegges den unges behov. Under og etter oppholdet ved AiR får Nav Ung rapporter om tilstand og utvikling, og forslag til videre oppfølgingstjenester. Og like viktig: Når de unge forlater UngRehab skal oppfølgingstjenestene stå klare, slik at ungdommene slipper å miste mot og fotfeste igjen. 

– Jeg har troa på dette samarbeidet, der målet er at ungdommene klarer å snu en følelse av håpløshet til en følelse av håp og tro på seg selv, sier Bergan.  

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

På vår temaside finner du rapporter, opptak av webinar og annet bakgrunnstoff om ungt utenforskap >