Andelen av befolkningen som er utenfor arbeidsmarkedet og utdanning og som mottar en eller annen form for ytelse varierer fra 2,9 prosent i Røyrvik i Trøndelag til 14,2 prosent i Eidskog i Innlandet.
Av Solveig Svardal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Noen av disse forskjellene kan relateres til flytting, andre kan ha sammenheng med hvordan det jobbes og hvilke tiltak som er tilgjengelige og settes inn. Forskjellene henger også sammen med demografiske variasjoner.
Funnene er gjort i et nylig avsluttet forprosjekt der vi har sett på regionale forskjeller i utenforskap. Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, Telemarksforsking og Nordlandsforskning.
Flere utenfor arbeidslivet
Over 20 % av alle arbeidsdyktige i Norge faller av ulike, først og fremst helserelaterte, årsaker utenfor arbeidslivet, og tallet er økende. Dette rokker ved grunnlaget for velferdssamfunnet vårt i en tid der vi samtidig registrerer at forsørgebyrden øker og inntektene fra olje går ned. Det er store regionale forskjeller. Å forstå disse forskjellene, og bidra til læring av de gode eksemplene, vil være nøkkelen til å kunne redusere utenforskap og sikre bærekraftige velferdstjenester i framtiden.
Mål og problemstillinger
Prosjektet Regionale forskjeller i utenforskap har vært et kvalifiseringsprosjekt med finansiering fra Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark.
Kvalifiseringsprosjektets mål har vært å beskrive regionale forskjeller i utenforskap, samt utvikle forklaringsmodeller for disse forskjellene.
Det er ved hjelp av data fra Statistisk sentralbyrå koblet opp mot Telemarksforskings modeller for regionale analyser utviklet kart som viser forskjellen mellom kommuner og regioner. Forskjellene og mulige forklaringsmodeller er senere drøftet i en workshop med representanter fra kommuner, fylkeskommunen og NAV i Vestfold og Telemark.
Viktige funn
Andelen av befolkningen som er utenfor arbeidsmarkedet og utdanning og som mottar en eller annen form for ytelse varierer fra 2,9 prosent i Røyrvik i Trøndelag til 14,2 prosent i Eidskog i Innlandet. Det er altså en ganske stor variasjon i andelen av befolkningen i denne gruppen mellom kommunene. Samtidig er det også klare geografiske mønstre, der områder i Hedmark, Østfold, Agder og Telemark har en høy andel i denne gruppen. Hvis vi ser på regioner, kan vi se at Kongsvingerregionen har den høyeste andelen i denne gruppen, fulgt av Søndre Viken og Arendalregionen.
De regionale variasjonene i utenforskap blant unge har omtrent det samme mønsteret.
Ulike årsaker
Noen av disse forskjellene kan relateres til flytting, andre kan ha sammenheng med hvordan det jobbes og hvilke tiltak som er tilgjengelige og settes inn. Forskjellene henger også selvsagt sammen med demografiske variasjoner.
Flere drivkrefter for å redusere utenforskap
Drivkraften for å gjøre noe for å redusere utenforskapet kan være ulike: Å redusere utenforskap for å få flere inn i arbeidsmarkedet er viktig for velferd og økonomisk utvikling. Å redusere utenforskap vil gi høyere skatteinntekter og lavere sosiale utgifter. På lang sikt vil det være mest effektivt å redusere antallet unge som glir inn i utenforskapet.
Hva vil prosjektet kunne bidra til?
Kommuner og regioner vil få et bedre beslutningsgrunnlag for sine planer. Tiltaksapparatet (for eksempel NAV) vil kunne målrette miksen av tiltak bedre, og helsetjenestene vil i større grad være i stand til å behandle rett pasient til rett tid på rett sted. Den nødvendige og vanskelige samhandlingen mellom helse, arbeid og utdanning, gjennom hele utenforskapsforløpet, vil kunne få større effekt.
For feltet arbeidsrettet rehabilitering vil denne kunnskapen bety at tilbyderne kan rette tjenestene inn mot områder hvor de trengs mest og mot pasientgrupper som har best nytte av tilbudet. Dette vil gi bedre resultater både for klinikker og for samfunnet som betaler for slike tjenester.
Veien videre
Det jobbes nå videre med å finansiere et hovedprosjekt for å se på tiltak, virkemidler og tjenester for inkludering i arbeidslivet for å møte behov i praksisfeltet og forvaltningen. Forskningen bør også på sikt bidra til politikkutforming, som spesielt er rettet mot tiltak som fremmer et inkluderende arbeidsliv og arbeidsdeltakelse for unge under 30 år og/eller personer med helseutfordringer. Målgruppen vil være unge utenfor arbeid, utdanning og aktivitet (NEET-gruppen).