I Fredrikstad er det god kontakt mellom kommunen og Nav når innbyggere trenger oppfølging fordi helsen er redusert og de faller ut av arbeidslivet. Trenger de motivasjon til å stå opp om morgenen, hjelp til å navigere i hjelpeapparatet, bygge et sosialt nettverk eller prøve seg i et arbeidsfellesskap, så er det Fontenehuset som støtter dem.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
– Vi utfyller hverandre.
Det sier Lene Cecilie Skahjem, virksomhetsleder for Friskliv i Etat friskliv og mestring i Fredrikstad kommune, og Christine Paus Bjørnstad, daglig leder i Fontenehuset i Fredrikstad.
Sammen med rollen som Nav har mener de at de gir et godt tilbud til mennesker som faller ut av arbeidsliv og utdanning – eller som trenger en pause i livet før de tar sats og vil tilbake.
Fontenehuset i Fredrikstad er ett av 22 Fontenehus i Norge som igjen er del av et internasjonalt nettverk.
De som kommer hit blir medlemmer av Fontenehuset. Det er ikke oppmøteplikt etter at man har blitt medlem. Man trenger heller ikke henvisning.
Hva kan du bidra med?
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager. De har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Dette vil vi vise eksempler på i en serie artikler her på arbeidoghelse.no denne våren.
De ansatte ved Fontenehuset spør medlemmene hva de kan bidra med, ikke hva de trenger hjelp til. Noen jobber med nettsider, andre lager mat. De får venner og kolleger. Noen får råd om helsehjelp hos kommunen eller spesialisthelsetjenesten og bistand til å bestille time. Andre trenger å få hjelp til å søke om tannbehandling eller få bistand til å å starte en nedbetalingsplan for gjeld. Medlemmene får kollegaer som stiller opp med flytting og rydding når de trenger det.
– Trenger livsrydding
– De vil ofte ikke identifisere seg som pasient, men trenger livsrydding, sier Bjørnstad.
Ofte står ting i vegen for å at de ikke har lykkes i jobb og skole. Gjennom Fontenehuset kan de bygge selvfølelse og få råd om gode valg som kan støtte dem i dette.
Et eksempel kan være en ung mann som har falt ut av jobb. Rusmidler brukes mot angst, ensomhet og rastløshet. Han kan trenge noe å stå opp til, noen å prate med som kanskje har noen av de samme utfordringene, noen å lage mat sammen med, noen å hjelpe som trenger bistand til ting han kan mye om. Det er her Fontenehuset kommer inn.
Ønsker han et møte med en Nav-veileder, kan han få praktisk hjelp i forkant. Kanskje bør de snakke om kleskode og at skjorta bør strykes, og det må settes opp time for et møte.
Er han invitert på jobbintervju, kan det være lurt å trene på situasjonen han vil møte. CV´en må fylles med all relevant informasjon, mål og ønsker for en ansettelse bør snakkes om, akkurat som sterke og svake sider. Kanskje trengs det skyss til møtet.
Styrket helse gjennom inkluderende fellesskap
Noen vil slutte å røyke, lære om sin psykiske helse eller begynne med fysisk aktivitet. Da kan Fontenehuset tipse om for eksempel tilbudene hos Frisklivssentralen i kommunen .
– Vi skal støtte dem slik at hindringer kan forseres. Som individ har de mye å gi. Ofte er det litt støtte og bedret selvfølelse som skal til, sier Bjørnstad, som legger til: – Fontenehuset er ikke et helsetilbud, men helsen styrkes ved at medlemmene får nytt nettverk og føler seg sett og velkomne.
Fredrikstad kommune og Fontenehuset samarbeider om å bistå medlemmene ved Fontenehuset når medlemmene samtykker til det. Eventuelle journalopplysninger deles ikke. Kommunen og Fontenehuset kobler på Nav når medlemmet ønsker det.
–Samarbeidet mellom Nav, Fontenehuset, spesialisthelsetjenesten og kommunen er viktig
Lene Cecilie Skahjem i Etat Friskliv og mestring i Fredrikstad kommune sier bevisstheten i kommunen om Fontenehuset er økende. På kort tid har ulike kommunale tjenester, fastleger og spesialisthelsetjenesten i distriktet fått inngående erfaringer og kjennskap til Fontenehusets bidrag, mener hun.
– En del mennesker har behov for oppfølging på tvers av tjenester innen arbeid og helse. Ofte kan det være samtidige tjenester som trengs. Derfor er samarbeidet mellom Nav, Fontenehuset, spesialisthelsetjenesten og oss viktig, sier Skahjem.
– Opplevelsen av å bli sett, noen som har ønske om at du kommer også neste dag, kan være den lille forskjellen i folks liv. Dette hører ikke naturlig hjemme i Nav eller kommunens ansvarsområde. Derfor er det viktig at Fontenehuset blir det viktige bindeleddet. Og samtidig at vi alle tre er bare en telefonsamtale unna hverandre, sier Bjørnstad og Skahjem.
– Fyller tomrommet mellom stolene
– En del mennesker befinner seg mellom to stoler. Det er her vår plass er, sier Bjørnstad.
Selv er hun sykepleier og har jobbet 22 år blant annet ved distriktspsykiatrisk senter og sykehus.
– På Fontenehuset spør vi ikke om diagnose. Vårt fokus er å hjelpe medlemmene til å finne ressurser og håp for fremtiden, tross utfordringer. Vi tilbyr et støttende fellesskap som supplerer behandling. Men mange trenger hjelp til å finne hva som er gode valg for seg ut over det helsevesenet skal gi av behandling, sier Bjørnstad.
Dette er Fontenehus
- Fontenehus er en del av et internasjonalt nettverk som arbeider for at mennesker ikke skal ekskluderes fra samfunns- og arbeidsliv på grunn av psykiske helseproblemer.
- Mennesker som har eller har hatt psykiske utfordringer skal her kunne være i et helsebringende frivillig arbeidsfellesskap. Alle medlemmer som ønsker det, skal få støtte til å lykkes med utdanning og lønnet arbeid.
- Den internasjonale betegnelsen er «Clubhouse». Det første klubbhuset ble etablert i New York i 1948 og ble døpt «Fountainhouse New York» fordi det var en fontene i bakgården.
- På Fontenehus snakkes det sjelden om «brukermedvirkning» fordi medlemmene alltid er aktivt med i drift og utvikling av virksomheten.
Gjennomsnittsresultat fra arbeids- og studieundersøkelsene i Fontenehus i Norge 2017 – 2021:
- 45% av medlemmene var i jobb, studier eller arbeidspraksis. 63% av disse var i lønnet arbeid.
- 26% av de som var i lønnet arbeid kombinerte uføretrygd med lønnsinntekt.
- 60% av de som ikke var i jobb ønsket seg jobb eller studieplass.
Gjennomsnittsresultat fra trivselsundersøkelsene i Fontenehus i Norge 2017 – 2021:
Prosentandel som er helt eller delvis enig i at fontenehuset har:
- Påvirket deres helse på en positiv måte: 86 %
- Gitt dem et større sosialt nettverk: 77 %
- Gitt dem større tro på seg selv og sine ressurser: 77 %
- Gjort dem bedre til å strukturere dagen: 74 %
- Gitt dem større tro på å komme tilbake i jobb: 58 %
- Minsket deres behov for innleggelse og akutt hjelp: 53 %
Les mer om resultatene fra undersøkelsene fra s. 11 og utover i rapporten «Psykemeldt – hva nå?»
– Bør stå utenfor kommunens ansvar
Selv om Lene Cecilie Skahjem i Fredrikstad kommune synes Fontenehuset gjør en viktig jobb, mener hun at det likevel ikke skal ligge under kommunens ansvar.
– Jeg mener det er viktig at de driver uavhengig av oss og Nav, nettopp fordi de skal bistå mennesker som kan falle mellom flere stoler. Til gjengjeld er det viktig at vi har lav terskel for å kontakte hverandre, noe jeg mener vi har i dag, sier hun.
Trener på å stå opp om morgenen og være på jobb
Bjørnstad betegner Fontenehuset som et trygt sted hvor medlemmene kan trene på å komme tilbake i jobb eller utdanning.
– Jobbspesialistene hos Nav er eksperter som skal få folk tilbake i jobb. Da må brukerne være i posisjon for å klare dette. Her er det Fontenehuset kan spille en viktig rolle, sier hun.
For eksempel må noen trene på å stå opp om morgenen, lære seg å omgås folk i arbeidspauser, delta i småprat ved kaffemaskinen, lære seg kleskoder og venne seg til å være på arbeidsplassen i opptil åtte timer fem dager i uken.
Jevnlige samarbeidsmøter med Nav og kommunen
Fontenehuset stiller ikke krav til medlemmene, men de har forventninger til at de skal delta i aktiviteter og oppgaver på huset. Bjørnstad mener at dette klarer de aller fleste, fordi de vil videre i livet. Hvis man ikke kommer på kafévakten som planlagt, så kommer det en tekstmelding fra Fontenehuset med forventning og ønske om å se dem igjen. I perioder kan det være behov for å trekke seg litt unna, men så kommer de som regel tilbake fordi fallhøyden er lav og de trener på å reise seg i trygge omgivelser.
De kommunale helsetjenestene bruker også Fontenehuset til å sjekke ut og få tilbakemelding om hvordan det kommunale helseapparatet fungerer i forhold til medlemmenes behov. Gjennom jevnlige samarbeidsmøter er erfaringsutveksling viktig. Medlemmer ved Fontenehuset deltar da i møter med Nav og kommunen, og her kommer det innspill blant annet om kapasitet og tilgjengelighet.
– Mange burde fått en «psykemelding»
Har de funnet en ideell organisering? Både Skahjem og Bjørnstad mener dagens samarbeid er bra og sammen med Nav jobber partene jevnt med videreutvikling for å understøtte og møte innbyggerbehov.
Kunne Bjørnstad bestemme, ville hun ha fulgt opp Fontenehuset Norge sin påpekning om at mange mennesker i Norge sykemeldes for psykiske helseplager med anbefaling om aktivitet i sykemeldingsperioden.
– Men mange må selv finne noe å fylle dagene med utenom timene til oppfølging. Vi trenger en «psykemelding». Når folk ikke har en jobb og gå til, settes de snart utenfor det etablerte samfunnslivet. Derfor burde fastleger tidligere koble pasientene til Fontenehus der det finnes, eller for eksempel Frisklivssentralen der det er etablert, sier Bjørnstad.
I en pressemelding fra Fontenehus Norge forklarer Torhild Stimo, daglig leder og politisk ansvarlig i Fontenehus Norge, hva Fontenehusene legger i begrepet «psykemelding»:
– Fontenehusene i Norge setter søkelyset på at mange av de som blir sykemeldt med psykiske helseproblemer bør få bedre oppfølging enn i dag. Vi trenger en ny type sykemelding – en psykemelding.» Dette budskapet utdypes i rapporten «Psykemeldt – Hva nå?«, der Fontenehuset blant annet skriver:
«Det er vår påstand at det i liten grad legges vekt på innholdet i sykemeldingen når du blir sykemeldt for psykiske helseproblemer. Oppfølgingen du får er stort sett behandlingstimene du går til eller oppfølgingsmøter med fastlege, arbeidsgiver og Nav. Men er det godt nok? Tenk om det er slik at den sykemeldingen du får, faktisk kan gjøre deg sykere?»
Har åpent hele året
– Lavterskeltilbud som Fontenehuset er der hver dag hele året. Hvis flere brukte oss, kunne problemene til en del mennesker ikke bli så store. Da må helsevesenet se oss som en del av det supplerende tilbudet, sier Bjørnstad.
Artikkelserie: Tjenestetilbud som kobler arbeid og helse
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager, og har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Det er temaet for serien denne artikkelen er en del av.
I artikkelserien får du se eksempler på hvordan arbeid og helse kobles i praksis i:
Nav arbeidsrådgivning
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av Nav
Fontenehus
HelseIArbeid
Senter for jobbmestring
Arbeidsfokus i fastlegekontor
Kreftrehabilitering med jobbfokus
Arbeidsforberedende trening (AFT)
En deltaker ved «Arbeidsfokus i fastlegekontor»
Les mer om tjenestetilbud som kobler arbeid og helse >
Koblingene mellom arbeid og helse står sentralt i den nasjonale strategien for arbeid og helse: «Målet med den reviderte strategien er å utvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt, ved at forvaltning, fagfelt og de det gjelder, skaper effektfulle koblinger mellom arbeid og helse».
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» (pdf)