25-åringen klarer ikke å ha folk for tett innpå seg, og styrer unna kaffemaskina hvis han ser kolleger der. Ved Senter for jobbmestring får han snakke med terapeut om sine helseutfordringer, samtidig som han og jobbspesialist skal finne en jobb han kan mestre og trives i.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Den unge mannen har vært ut og inn av arbeidslivet. Han oppfattes av kolleger som arrogant og uinteressert. Men det er sosial angst som får han til å trekke seg unna. Han blir stadig sykmeldt på grunn av problemene.
Nå har Nav-veilederen henvist ham til Senter for jobbmestring.
Jobbmestrende veiledning
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager. De har behov for integrert veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Dette vil vi vise eksempler på i en serie artikler her på arbeidoghelse.no denne våren.
Senter for jobbmestring er et tilbud i Nav. Det er et tilbud for de som ønsker å jobbe, men hindres av vanlige psykiske plager som angst og depresjon. Deltakerne får jobbmestrende veiledning, basert på arbeidsrettet kognitiv terapi. Dette kombineres med støtte til å komme i eller bli værende i jobb. De får også hjelp til å håndtere og mestre psykiske helseplager i jobbsammenheng, og hjelp med jobbsøk, karriereveiledning og/eller oppfølging på arbeidsplassen.
Tilbudet finnes i Trøndelag, Vestland, Oslo, Troms – og Finnmark, Vestfold og Telemark og Øst-Viken.
To team i Øst-Viken
25-åringen vi startet med er en tenkt person, men hans situasjon er ikke uvanlig hos brukere som Senter for jobbmestring i Øst-Viken møter.
Det forteller avdelingsleder Åsne Aarskog, teamleder og psykolog Trude Steinum, metodeveileder Grethe Meyer og psykologspesialist Ann-Elizabeth Wiig.
Senter for jobbmestring i Øst-Viken har ett team i Moss og ett i Lillestrøm. Hvert team består av terapeuter, som er psykologer eller kognitive terapeuter, og jobbspesialister.
Tett samarbeid er «gullet»
De to teamene har en felles metodeveileder. Denne jobber særlig opp mot jobbspesialistene og skal veilede og bistå slik at de jobber metodisk med individuell jobbstøtte (IPS). Som vanlig for jobbspesialister har de inntil 20 brukere hver som de følger opp.
Å få til samhandling, altså mellom bruker, terapeuter og jobbspesialister, er «gullet». De ansatte ved Senter for jobbmestring bruker IPS som arbeidsmetodikk.
– Sunn fornuft satt i system
– Arbeidet vårt er egentlig sunn fornuft satt i system, altså at de med kunnskap om arbeidslivet og de med kunnskap om helse samarbeider med brukeren. Vi har et felles mål om ordinært lønnet arbeid og mestring av psykiske helseplager i jobb.
Samtidig som kvartetten synes Senter for jobbmestring har funnet en god arbeidsform, er det enkelte organisatoriske utfordringer. Jobbspesialistene er innleid på kontrakt. De bruker andre fagsystemer, noe som kan gi utfordringer med dokumentasjon. Samtidig er dette neppe noe deltakerne merker, mener de ansatte. Jobbspesialist og terapeut er samlokalisert. Deltakerne har én dør inn, noe som skal gjøre det lettere for dem å bruke tilbudet.
Åtte av ti skal komme i jobb
Nav har som målkrav at 80 prosent av deltakerne skal ha komme i jobb etter å ha fått hjelp ved Senter for jobbmestring. Ved de to teamene i Øst-Viken nådde 77 prosent av de 149 deltakerne som avsluttet oppfølgingen i 2022 målet om å komme i jobb i etterkant.
Noen deltakere tar selv kontakt
Deltakerne er henvist av lege eller Nav-veileder. Noen deltakere har også kontaktet Senter for jobbmestring selv. Ofte er slike selvhenvisninger presise, i den forstand at disse deltakerne som regel alltid er innenfor målgruppen.
Skulle henvisningene fra Nav og lege være feil, kan Senter for jobbmestring bidra til å lose brukeren til rett behandlingstilbud, og de får informert Nav-veileder og lege om hvem Senter for jobbmestring passer for.
Kartlegger når angst oppstår
Hvordan møter de så 25-åringen vi startet med? I oppstartsmøtet med terapeut og jobbspesialist forteller han om helseutfordringer med sosial angst som gjør at han ikke klarer å stå så lenge i jobb. Samtidig er målet hans å komme i jobb – og bli der.
Terapeuten og mannen starter med å utforske angsten gjennom arbeidsrettet kognitiv terapi. Når oppstår angsten, hvordan håndterer han symptomene? De snakker om støtte han kan trenge, og hvordan han kan trene på situasjoner der angsten oppstår. De setter opp en plan for eksponering.
Arbeidsgiverkontakt innen fire uker
Jobbspesialisten og mannen snakker om målet hans om å komme i jobb. De kartlegger hans interesser, hva han er god på, hva slags jobb han ønsker. De snakker om hindringer og hva som skal til for å nå målet. Mannen synes blant annet det er vanskelig å skrive jobbsøknad, og å være på jobbintervju.
Sammen lager de en plan og setter opp delmål.
Innen fire uker har jobbspesialisten lagt til rette for bedriftsbesøk og møte med en mulig arbeidsgiver. De bestemmer seg for å reise sammen til denne bedriften. Her kan mannen se virksomheten fra innsiden og møte ansatte. De kan ta en første prat med en leder, hvis 25-åringen er klar for det.
Ubehagelig å snakke om jobb
Både terapeut og jobbspesialist kommer tidlig inn på temaet jobb når de møter 25-åringen. De samarbeider tett, og hele tiden i takt med 25-åringens ønsker og behov. Men han synes det er ubehagelig å snakke om jobb, fordi han er redd for å mislykkes igjen.
Oppfølgingen ved Senter for jobbmestring er et korttidstilbud. Deltakerne får 5-15 timer terapi, pluss oppfølging fra jobbspesialist og møter med fastlege, Nav-veileder og arbeidsgiver når det trengs.
25-åringen har ni terapitimer, som er snittet for deltakerne ved Senter for jobbmestring i Øst-Viken. Han har én time i uken i starten, deretter en månedlig samtale. I tillegg er det samtaler med jobbspesialist og fellesmøter med både jobbspesialist og terapeut.
Rustes for jobbintervju
Mannen trives med «alt det kan skrus på» og ønsker en praktisk jobb innen elektronikk. Sammen med jobbspesialist har han trent på jobbintervju og laget CV og jobbsøknad. Han får jobb på verkstedet i en elektrisk forretning. Han får også tilbud om å jobbe i kundeekspedisjonen, når han skulle være klar for det.
Jobbspesialisten er ellers i kontakt med mannen og sjefen hans med jevne mellomrom for å snakke med begge om spørsmål og utfordringer som kan oppstå. De snakker om tilbakeslag og situasjoner som vekker angsten. Mannen ønsker at kollegaene skal vite noe om hans angstplager slik at de kan forstå ham bedre.
Tett samarbeid med Nav-veileder og fastlege
Nav-veiledere informeres jevnlig om deltakernes prosess ved Senter for jobbmestring, og inviteres til samarbeidsmøter ved behov. Trenger deltakerne videre helsemessig oppfølging, blir fastlege kontaktet.
De ansatte ved Senter for jobbmestring betegner deltakerne som for friske til å få oppfølging i spesialisthelsetjenesten, men med helseutfordringer som gjør det vanskelig å mestre jobb. De får ikke hjulpet alle som trenger hjelp, fordi sentrene finnes i under halvparten av landets fylker. Hvert senter har heller ikke kapasitet til å følge opp alle som burde hatt deres bistand på grunn av begrenset kapasitet.
Samtidig ser de at de de bistår ofte kommer i jobb, eller at de forhindrer sykmeldinger.
Artikkelserie: Tjenestetilbud som kobler arbeid og helse
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager, og har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Det er temaet for serien denne artikkelen er en del av.
I artikkelserien får du se eksempler på hvordan arbeid og helse kobles i praksis i:
Nav arbeidsrådgivning
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av Nav
Fontenehus
HelseIArbeid
Senter for jobbmestring
Arbeidsfokus i fastlegekontor
Kreftrehabilitering med jobbfokus
Arbeidsforberedende trening (AFT)
En deltaker ved «Arbeidsfokus i fastlegekontor»
Les mer om tjenestetilbud som kobler arbeid og helse >
Koblingene mellom arbeid og helse står sentralt i den nasjonale strategien for arbeid og helse: «Målet med den reviderte strategien er å utvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt, ved at forvaltning, fagfelt og de det gjelder, skaper effektfulle koblinger mellom arbeid og helse».
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» (pdf)