Arbeidsgiver og arbeidstaker trenger støtte fra NAV og helsesektor

Av Chris Jensen, leder Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Arbeidsrettet rehabilitering er et fagfelt innen arbeid og helse og en tjeneste for sykmeldte med komplekse, helserelaterte, sosiale og psykologiske problemstillinger som trenger hjelp til å komme (tilbake) i jobb. Det er også et fagfelt som ikke kan stå isolert i spesialisthelsetjenesten.

Leder Chris Jensen ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, deler sine refleksjoner etter Nordic Conference in Work & Rehabilitation i starten av oktober (Foto: Bjørn Kvaal)

Nordic conference in work and rehabilitation i Oslo oktober ble mange av tiltakene som finnes i Norden som kan hjelpe sykmeldte med å ha tilknytning til arbeidsmarkedet presentert. På konferansen kom det tydelig fram at ethvert tiltak må ses som en del av et samlet forløp, og da med bistand fra både helsesektoren og arbeidssektoren.

Man kan sågar se det i et livsløpsperspektiv, slik Ute Bültmann, professor ved Universitetet i Groningen, sa det. Utfordringene vi sliter med i arbeidslivet vil for noen ha rot i ungdomsårene. Kan vi sørge for bedre inkludering av unge med problemer, kan mye forebygges senere i arbeidslivet.

Direktørene for direktoratene vil samarbeide

Direktørene Bjørn Guldvog fra Helsedirektoratet og Sigrun Vågeng fra Arbeids- og velferdsdirektoratet understreket at arbeid og helse er et sentralt tema. Med ekteskapet som metafor beskrev de direktoratenes felles strategi for å jobbe bedre sammen om de sykmeldte. Først kom den umiddelbare tiltrekning, deretter forsøkene på å nærme seg hverandre og så avtalen om et mer fast forhold.

Viljen deres er der, men det er et stykke å gå før planer og visjoner om et tett samarbeid kan implementeres i begge sektorer. Den største barrieren for et enda tettere samarbeid er den ulike kulturen i de to sektorene. Andre utfordringer er for eksempel at det vil være uheldig hvis et arbeidsfokus fører til forfordeling av pasientgrupper i helsevesenet. Videre finnes det tradisjonelt liten kompetanse om arbeid i helsevesenet og vice versa, nye samarbeidsformer tar tid å implementere, og klinisk arbeid, dokumentasjon og forskning er hemmet av atskilte datasystemer og registre.

Samkjørt “timing” for den sykmeldte

Vi har hatt tradisjon for at helsevesenet primært skulle involveres når arbeidslivet førte til dårlig helse. Fremover må vi ta inn over oss at for mange mennesker er arbeid en nødvendig del av det å ha god helse, ja, arbeid kan være helsefremmende. Samtidig kan retur til arbeid etter sykemelding utgjøre en risiko for dårlig helse, hvis det blir et unødig press for eksempel fra NAV. Det kan også være en risiko for dårlig prognose hvis man blir unødig lenge i sykefraværsforløpet. Det vil derfor både være en utfordring for NAV å fasilitere retur til arbeid på rett tidspunkt, og for helsevesenet å utnytte den helsefremmende effekten av arbeid. Dette krever samarbeid og utveksling av kompetanser på tvers.

Implementering er vanskelig

På Nordic Conference in Work & Rehabilitation i Oslo 1.-3. oktober deltok praktikere og forskere fra de nordiske landene. Det helt sentrale temaet var implementering av evidensbasert kunnskap, noe som kontinuerlig må adresseres for å sørge for best mulig behandling og rehabilitering. Forskere må være relevante, de må forske på spørsmål som har betydning for praksis. Samtidig må praktikere være klare til å ta kunnskapen til seg. Som eksempel ble forskning på “Senter for jobbmestring” i Trøndelag presentert.

Her er det god evidens for positive effekter av kognitiv tilnærming kombinert med direkte og personlig hjelp i arbeidslivet for langtidssykemeldte som trenger ny jobb, men som sliter med helserelaterte problemer. NAV Trøndelag har implementert “Senter for jobbmestring”- modellen, men det ble understreket hvor lang prosess det har vært og hvordan man har måttet jobbe for å følge retningslinjene for individuell oppfølging. Det er ofte enklere å finne ut noe i et forskningsprosjekt, enn å ta det i bruk i praksis.

Arbeidsgiverne i fokus

Arbeidsgivere er naturligvis en sentral aktør i sykefraværsoppfølgingen, og det er tydelig at forskere har fått mye mer fokus på arbeidsgiverens rolle enn de hadde for ti år siden. Se gjerne presentasjonene fra konferansen på arbeidoghelse.no, hvor ordene employer, manager og leader brukes i mange prosjekter. Det er erkjent at vellykket retur til arbeid avhenger av interaksjonen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og at i felles prosjekt om arbeidsdeltakelse kan perspektivene og mulighetene se ulike ut, avhengig av øynene som ser. Antakelig er samarbeidet mellom de to partene og enigheten om et felles mål viktigere enn både det som helsesektoren og NAV kan bidra med. Derfor blir en av de viktigste oppgavene til helsesektor og NAV å sammen gi arbeidstaker og arbeidsgiver den støtten de trenger for å oppnå felles mål.

Meny