Det er viktig å få kunnskap fra ny forskning. Men ansatte på Catosenteret vet også at forskning skal leses med kritiske øyne.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Til høsten vil fagpersoner som jobber med arbeidsrettet rehabilitering møte ansatte fra Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. Her skal de få servert forskning som er relevant for fagfeltet, og få mulighet til å diskutere funnene og hvordan disse eventuelt skal påvirke praksisen deres.
Går litt dypere
Møteserien kalles dybdemøter, fordi deltakerne nettopp skal kunne gå litt dypere inn i utvalgte tema.
Da ansatte ved Catosenteret våren 2021 deltok på slike dybdemøter, var den sykmeldtes møte med arbeidsgiver ett av temaene som ble diskutert. Deltakerne hadde på forhånd lest en artikkel som viste at slike møter ikke har effekt på når den sykemeldte kommer tilbake i jobb.
Leder og forsker Chris Jensen og rådgiver Stefan Brunvatne ved kompetansetjenesten oppsummerte funnene, men snakket også om hvilke begrensinger denne studien hadde. Blant annet sa studien lite om form og tema på møtet når arbeidsgiver og arbeidstaker møttes.
Mener møter med arbeidsgivere er nyttige
– Vår erfaring fra praksis – altså vår erfaringsbaserte kunnskap, er at møter mellom den sykemeldte og arbeidsgiver der fagpersoner fra Catosenteret er til stede, er nyttige.
Det sier arbeidskonsulent Birgitte Petterson og fysioterapeut Anette Aarum ved Catosenteret.
De mener slike møter er en god anledning for begge parter å avklare forventinger, avdekke behov for tilrettelegging og lage en forutsigbar plan for tilbakeføring til arbeid.
– Kompetansetjenesten støttet oss i at kontakt med arbeidsgivere er et viktig tiltak innenfor rehabilitering med arbeid som hovedmål, sier Aarum.
Les hvordan Catosenteret jobber med arbeidsrettet rehabilitering
Ønsker mer forskning presentert – og diskutert
Akkurat som andre som jobber med arbeidsrettet rehabilitering i de ulike helseregionene, fikk ansatte ved Catosenteret tilbud om å bli med på regionale dybdemøter denne våren. Noen fulgte alle de fire møtene, andre deltok på enkelte av dem. På møtene i Helse Sørøst deltok også ansatte fra Skogli Helse og Rehabiliteringssenter, Unicare Bakke og Vikersund Bad Rehabiliteringssenter.
Tema på vårens møter var:
- Hvor dypt skal arbeidsrettet rehabilitering gå inn i den personlige historien til brukeren?
- Hvordan sikre at deltakeren gjennomfører planer som er lagt under rehabiliteringen?
- Hvem bør jobbe med arbeidsrettet rehabilitering?
- Kontakt med arbeidsgiver – hvorfor og hvordan?
- Hvordan skal morgendagens arbeidsrettede rehabilitering se ut?
– En fordel med møtene er at de blir et uformelt, faglig forum hvor vi får drøftet ulike felles utfordringer. Arbeidsrettet rehabilitering er et eget fagfelt, og det finnes mye erfaringsbasert kunnskap. Det er viktig og nyttig å diskutere forskning som er gjort innen fagfeltet, og vi utfordrer det nasjonale kompetansesenteret til å løfte dette i møtene og komme med innspill, sier Aarum.
– Vi vil jobbe kunnskapsbasert
Petterson mener møtene også er viktige for å synliggjøre fagfeltet og få vist helsemyndighetene, fastleger, Nav og andre at de er opptatt av å jobbe kunnskapsbasert.
– Målet er å få flest mulig sykemeldte tilbake i arbeid. Årsaken til at folk blir sykemeldte og hva som skal til for å få dem tilbake i jobb er sammensatte. Men det er viktig at vi bruker best praksis der det er mulig, sier Pettersson.
Kompetansetjenesten vil også til høsten tilby dybdemøter, men med et utvidet tilbud for å imøtekomme etterspørselen etter mer forskningsformidling: Til høsten blir det en egen møterekke dedikert til forskning. Det første forskningsmøtet 2. september går i dybden på en fersk FHI-rapport om effekten av arbeidsrettet rehabilitering «Arbeidsrettede rehabiliteringstiltak ved langtidssykmelding: en systematisk oversikt»
– Disse møtene vil være et viktig bidrag for å styrke fagfeltet ytterligere, mener Aarum og Petterson.