Helse Midt: – Vi trenger polikliniske tjenester, dagtilbud og døgnopphold. Og mer forskning.

To hender som holder i et garnnøste som skal vise at helse og jobb henger tett sammen
Samtidig fokus på både helse og jobb i de arbeidsrettede rehabiliteringstilbudene stod sentralt i den forrige anskaffelsen til Helse Midt-Norge. Illustrasjon: Cecilie Høgås

Helse Midt-Norge RHF kjøper tjenester innen arbeidsrettet rehabilitering for 53 millioner kroner i år. Det regionale helseforetaket mener at polikliniske tjenester og dagtilbud fungerer godt for flertallet av pasientene. Da kan de bo hjemme og lettere få oppfølging rundt både helse og arbeid samtidig.  

Av Bjørn Kvaal  
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering  

Vi har tidligere fortalt om Friskgården. Fra 2018 har de levert tjenester innen arbeidsrettet rehabilitering (ARR) til Helse Midt-Norge RHF. Friskgården mener bestillingen til det regionale helseforetaket med krav til samtidighet innen helse og arbeid, tett samarbeid med arbeidsgiver og Nav, og dagtilbud er det som gir best resultat i pasientarbeidet. 

Trenger mer kunnskap 

– Ut fra den kunnskapen og erfaringen vi har i dag, så ser poliklinisk oppfølging og dagbehandling ut til å gi gode resultater Da kan pasienten være hos en av våre samarbeidspartnere en eller flere dager i uken og samtidig være delvis i jobb eller komme i jobb under rehabiliteringen. Men det trengs fortsatt forskning for at vi skal kunne være sikre på effekten i valget av tjenester. 

Det sier Bård Skage, innkjøpssjef i Sykehusinnkjøp HF og prosjektleder for anskaffelser av spesialisthelsetjenester hos Helse Midt-Norge. 

Kjøper arbeidsrettet rehabilitering fra tre tilbydere 

Seniorrådgiver Tore Jo Nilsen (til venstre) i Helse Midt-Norge, og Bård Skage, innkjøpssjef for Sykehusinnkjøp HF hos Helse Midt-Norge RHF. (Foto: Privat) 

Noen av sykehusene som hører inn under Helse Midt-Norge tilbyr arbeidsrettet rehabilitering som del av spesialisthelsetjenesten. I tillegg kjøper det regionale helseforetaket slike tjenester hos tre private samarbeidspartnere i regionen. Det er Muritunet, Betania Malvik/Lukas Stiftelsen og Friskgården.  

Ifølge Bård Skage fordeler beløpet på 53 millioner kroner seg «nokså likt» på de tre leverandørene i år.

Friskgården har mest polikliniske tjenester og dagtilbud og Murtitunet har det meste av døgntilbudet i regionen. Det skyldes geografi, opplyser seniorrådgiver Tore Jo Nilsen i Helse Midt-Norge.  

– Selv om Muritunet også har polikliniske tjenester og dagtilbud i Ålesund, er det behov for at pasienter som har lang reisevei også kan få et tilbud. Det kan også være andre forhold som gjør at døgnopphold er hensiktsmessig, sier Nilsen. – Også Betania Malvik kan tilby døgnopphold for de pasientene som trenger det.  

Fagrådet etterlyste kunnskapsgrunnlag

Da Helse Midt-Norge inviterte til en anskaffelse av tjenester innen arbeidsrettet rehabilitering i 2017, kom det inn 17 tilbud. En rapport fra samme året laget av en arbeidsgruppe med deltakere fra alle de fire regionale helseforetakene, ble lagt til grunn for innholdet i bestillingen. Rapporten var viktig, mente Nasjonalt fagråd for arbeid og helse, samtidig som rådet «savnet referanser til et godt kunnskapsgrunnlag fra forskning som støtter anbefalingene». 

Helse Midt-Norge fulgte anbefalingene: Samtidighet med tiltak innenfor jobb og helse, altså at tilbyderne kunne tilby tjenester innen begge områder parallelt, var sentralt. De ville også ha med psykologspesialist, legespesialist innen muskel- og skjelettlidelser og kompetanse innen psykiske lidelser som fanget opp de vanlige psykiske lidelsene som omtales i sammenheng med ARR. 

Fikk råd fra Nav og fastleger 

I behovsvurderingen som lå til grunn for anskaffelsen skrev Helse Midt-Norge:  

«Samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, helsevesenet og Nav må sikres for å få en god rehabiliteringsprosess».  

Og videre: 

«Forskning har vist at tverrfaglige tiltak der arbeidsplass/arbeidsgiver involveres, har hatt størst effekt. Det kan foreligge geografiske årsaker til at noen ikke kan benytte seg av polikliniske behandling og dagopphold, men må ha døgnopphold. Hovedvekten bør allikevel ligge på de to førstnevnte typer opphold».  

Under evalueringen av tilbudene fra leverandørene av ARR-tjenester som kom inn i 2017, fikk Helse Midt-Norge bistand fra Nav. De snakket også med fastleger for å få innspill på hva de mente var gode kriterier for henvisning. 

– Vi involverte bredt hos Nav og fastleger fordi pasientenes situasjon ofte er kompleks. Det er utfordrende å finne gode kriterier for henvisning til arbeidsrettet rehabilitering og rett behandlingsmodell, sier Nilsen. 

Noen trenger døgntilbud

De 17 aktørene som sendte inn tilbud i anskaffelsen ble til åtte, og til slutt tre som det regionale helseforetaket inngikk avtale med: Muritunet, Friskgården og Betania Malvik/Lukas Stiftelsen. 

Dagens avtaler er for fire år fra og med 2018, med mulighet for fornyelse to år to ganger, altså inntil åtte år totalt. 

 Det noen pasienter forteller og forskning fra for eksempel Catosenteret og Hysnes helsefort viser at døgnopphold er viktig, blant annet fordi noen trenger tid til å omstille seg og å bli fulgt opp tett ofte i flere dager eller uker før de kan ta i mot ny læring?

– Det er også erfaringen vi hører fra våre leverandører, sier Nilsen og Skage. – Og da må de pasientene dette gjelder få et slikt tilbud. Men andre pasienter har behov for og ønsker et tilbud enten på dagtid eller poliklinisk om ettermiddagen, og da skal de får det.  

Trenger gode data 

Bakgrunn for bestillingen som ble gjort i 2017 var at Raskere tilbake-ordningen etter ti år skulle avsluttes. Pengene herfra, som lå på 800-900 millioner kroner årlig den siste tiden, ble overført til de fire regionale helseforetakene. Tilbud med gode resultat skulle videreføres. Noe av arbeidet skulle utføres på offentlige sykehus. Samtidig skulle de regionale helseforetakene videreføre sine kjøp av helsetjenester knyttet til tidligere Raskere tilbake-midler på samme nivå som i 2017. 

– Metodene som skal tilbys pasientene må være kunnskapsbaserte. Samtidig er dette utfordrende, fordi pasientene har sammensatte lidelser, sier Nilsen og Skage. – Vi håper at de dataene som leverandørene av tjenestene nå registrerer om pasientens funksjonsevne og arbeidsevne ved oppstart og avsluttet behandling, samt etter 6 og 12 måneder, kan bidra til mer kunnskap om hva som gir best effekt.  

Kan følges opp i inntil ett år 

Årlig får Helse Midt-Norge rapport fra Friskgården. Tall herfra viser behandlingsresultat, altså hvor mange som kommer tilbake i arbeid. Både Skage og Nilsen synes Friskgården gjør et godt arbeid innen dokumentasjon og forskning rundt sitt arbeid. Tallene viser hvor mange som kommer i arbeid, pasientenes egenmeldte opplevd forbedring, beskrivelse av prosesser med pasienter, Nav og arbeidsgiver og metoder og kompetanse som benyttes.  

– Hva slags lengde på arbeidsrettet rehabiliteringsprogram er det rom for å legge opp til hos leverandørene til Helse Midt-Norge?  

– I de avtalene vi har med våre samarbeidspartnere er det lagt opp til at varighet skal være individuelt tilpasset ut fra mål og plan for behandlingen. De skal kunne videreføres og følges opp i samarbeid med relevante aktører i inntil 12 måneder etter behandlingen, sier Nilsen og Skage i Helse Midt-Norge. 

Ønsker tydeligere prioriteringsforskrift 

Etter initiativ fra Helse Midt-Norge og mandat fra de regionale helseforetakene i august 2019, ble det startet en interregional gjennomgang av prioriteringskriterier for personer som skal gis rett til arbeidsrettet rehabilitering og behandling. Utfordringen er at diagnosene ikke er objektive. Det vil si at det er komplisert å stille en diagnose innenfor ARR sammenlignet med sykdom, skader og plager som er mer målbare. En av konklusjonene fra arbeidsgruppen var at tidligere innsats som hovedregel vil gi bedre behandlingsresultat til en lavere ressursinnsats for pasientene i målgruppen. 

Gruppen ønsket også en generell presisering av dagens prioriteringsforskrift. Dette mente de kunne klargjøre hvordan vilkåret «nytte» kan inkludere helse- og livskvalitetsaspekter ved det å være i arbeid eller utdanning. I dag er dette nevnt i en generell innledning til veilederne. 

Vil ha ny gjennomgang 

– Prioriteringsveilederne burde vært gjennomgått på nytt. En generell presisering vil både være til hjelp i prioriteringsarbeidet, og i tråd med politiske føringer, mente gruppen. 

Les hele rapporten fra den interregionale arbeidsgruppen