Nyheter

NTNU-forsker tror motiverende intervju kan styrke innholdet i samtalene når Nav og den sykmeldte snakker sammen.

Av Bjørn Kvaal

NTNU skal følge sykmeldte og ansatte ved Nav i et nytt forskningsprosjekt.

Får brukeren i sentrum

– Mye som er underkommunisert, altså ting som ikke kommer fram i samtalene, kan være relevant å snakke om når Nav-konsulenten og den sykmeldte møtes. Motiverende intervju kan være en samtalemetode som styrker Nav-ansatte sin veiledningskompetanse, og som gir en personsentrert tilnærming som setter de sykmeldte bedre i sentrum.

Det sier Egil Andreas Fors, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU i Trondheim.

Målet er raskere tilbake

Prosjektet skal avdekke om bruk av MI-kompetanse i samtaler med bruker på et tidlig tidspunkt i sykefraværet fører til at arbeidstakeren kommer raskere tilbake i jobb. De som får oppfølgingssamtaler med «motiverende intervju» (MI) blir sammenlignet med sykmeldte som får vanlige oppfølgingssamtaler hos Nav eller ordinær oppfølging uten tidlige samtaler.

Deltakerne fordeles på tre grupper, hvor det blir gitt henholdsvis:

• Ordinær oppfølging av Nav
• Ordinær oppfølging av Nav pluss en ordinær samtale i uke 14 og i uke 16
• Ordinær oppfølging av Nav pluss to samtaler med Nav, der begge skjer gjennom MI.

I tillegg til den kvantitative delen av studien der forskerne skal se om de sykmeldte kommer raskere tilbake i jobb, skal de også intervjue Nav-ansatte for å høre hvordan de føler at MI fungerer som metode.

Heidi Fossen, koordinator for forskning og utdanning i Nav Trøndelag, tror MI gjør Nav til en mer likeverdig partner, samtidig som det blir enda tydeligere at ansvaret for utvikling og å muligheten til å nå mål ligger hos brukeren.

Ber om tre år ekstra

Prosjektet skal ha med 750 deltakere, altså sykmeldte. 300 har hittil sagt ja til å delta. Prosjektet begynte i 2017, og skulle pågå til 2020. Utfordringer med å finne deltakere gjør at prosjektet er forsinket. Det er nå søkt om å få øke prosjektperioden til seks år.

– Vi må finne deltakere som synes det er relevant å være med. Men mange av dem vi kommer i kontakt med synes livet er tungt. De kan ha smerter, lav mestringsevne, lav selvtillit og lite sosial støtte. De har ikke alltid energi eller ønske om å delta i et slikt prosjekt. Dette gjør prosjektet mer tidkrevende enn først tenkt, sier Fors.

Noen av erfaringene forskerne sitter igjen med så langt er at enkelte sykmeldte synes de har for tett oppfølging fra Nav, andre etterlyser mer kontakt.

For lite, for mye

– Nav har en struktur på sin oppfølging, blant annet med dialogmøte 1 og 2, som enkelte synes er stivbent. For eksempel skjer det lite i kontakten mellom Nav og den sykmeldte mellom de to dialogmøtene, sier Fors.

Senest innen fire uker etter sykmelding skal arbeidsgiveren lage en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstakeren. Så følger Dialogmøte 1. Dette er en samtale mellom arbeidstakeren, arbeidsgiveren og eventuelt den som sykmelder. Dialogmøte 1 skal holdes på arbeidsplassen senest innen syv uker etter sykmelding.

Dialogmøte 2 skjer innen 26 ukers sykefravær.

Nav vil bli bedre

– Å finne samtaleformer som får fram de underkommuniserte utfordringene, som mobbing, vansker med å meste ny teknologi, arbeidspress og så videre, er noe av det Nav ønsker for å bli bedre på, sier Fors.

Deltakerne i Trøndelag som skal følges av NTNU har et bredt spekter av diagnoser. Samtidig pågår det et tilsvarende prosjekt ved OsloMet storbyuniversitetet som følger Nav-ansatte som skal prøve ut motiverende intervju i møtet med sykmeldte med muskel- og skjelettplager.