Jo tidligere Nav blir varslet om Petras utfordringer på jobben, jo lettere blir det å finne gode løsninger for henne. Men løsningene blir enda bedre hvis fastlege og arbeidsgiver også er med.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
– Det er som regel i alles interesse at Nav, arbeidsgiver og fastlege samarbeider når en arbeidstaker som Petra blir sykemeldt, og at vi møtes så tidlig som mulig. Slik kan vi sammen med den ansatte finne løsninger før problemene blir for store.
Det sier Erik Sletmoen, avdelingsleder for sykefraværsoppfølging ved Nav Elverum.
– Vi møter «Petra» jevnlig
Vi har tidligere fortalt om Petra Pettersen. Hun er en tenkt person Hernes institutt har funnet fram til, basert på gjennomsnittspersonene de bistår med arbeidsrettet rehabilitering. Petra er i midten av 40-årene, er sykemeldt fra jobben på sykehjemmet i bygda og har en rekke diffuse smerter. Hun har vært sykemeldt i snart ett år. Privatlivet er ikke så bra, og Petra hun føler hun ikke mestrer rollen som mor, ektefelle og arbeidstaker.
– «Petra» er ei som jeg og mine kolleger jevnlig møter, sier Sletmoen.
Nav sin rolle som bistandsaktør kan være på flere plan, blant annet skal de sørge for at Petras stønadsrettigheter ivaretas. Men Sletmoen er også opptatt av at både arbeidsgiver, fastlege og Nav tidlig kommer på banen for å sammen med Petra kunne diskutere hennes situasjon. Dette arbeidet burde ha startet da hun begynte å få problemer med å stå i jobb. Men hverken Petra selv, arbeidsgiver eller fastlege informerte Nav.
– Dette er ikke uvanlig, dessverre, sier Sletmoen.
Første faste kontaktpunkt ved 8 uker
Flere bedrifter har bedriftshelsetjeneste som kan bistå arbeidet med å lage en oppfølgingsplan for medarbeidere som har utfordringer.
Hvis det ikke allerede er etablert kontakt, blir Nav koblet på sykemeldingen første gang når Petra har være sykemeldt i åtte uker. På dette tidspunktet vurderes aktivitetsplikt for å se om Petra kan jobbe noe.
Ut fra dagens regelverk er det på dette tidspunktet hvor Nav får medisinske opplysninger om Petra i og med at hun ikke er i arbeid. Neste planlagte oppfølgingstidspunkt vil være ved 17. uke. Da skal de skal i samråd med arbeidsgiver og Petra vurdere behov for dialogmøte 2 på arbeidsplassen.
– Jo tidligere vi jobber sammen, jo lettere finner vi løsninger
Hans erfaring er at jo tidligere man i fellesskap begynner å jobbe med det som skaper problemer, jo lettere er det å finne en løsning. Da er det enklere å finne tilrettelegging på arbeidsplassen og å starte medisinsk behandling parallelt.
Nav ser på arbeidsgiver og fastlege som to av de viktigste partnerne i samhandlingen ved sykemeldingsoppfølging. En annen viktig aktør for Nav på Elverum er Hernes institutt.
– De jobber tverrfaglig og målrettet med brukerne som har opphold hos dem. Dette ser vi gode resultater av, sier Sletmoen.
Det er fastlege som henviser til arbeidsrettet rehabilitering (ARR).
– Vårt samarbeid med fastlegene i Elverum er bra. Men det har vært en del utskiftinger av leger i Elverum. Noen har god kjennskap til arbeidsrettet rehabilitering, for andre oppleves det mer ukjent. Derfor er jobben Hernes institutt gjør med å informere legene om sine tilbud og om ARR generelt svært viktig. Dette er informasjon også vi i Nav har nytte av å få repetert jevnlig, sier Sletmoen.
Må minne legen om arbeidsrettet rehabilitering
– Generelt kan vi si at vi har god oversikt over hvem det er relevant for Nav å samhandle med for å hjelpe personer som Petra, med sammensatte plager, både muskel/skjelett og lettere psykiske plager, og som enten er eller står i fare for å bli langvarig sykemeldt. Fastlege og arbeidsgiver, i tillegg til Petra selv, er de viktigste i første omgang. Aktører innen arbeidsrettet rehabilitering er naturlig å vurdere tidlig om bør involveres, men dette er fastlegens ansvar – vi kan bare minne om at dette kan være nyttig å vurdere. Andre partnere er arbeidsinkluderingsbedrifter og Helse- og arbeidpoliklinikken for muskel/skjelett ved Sykehuset Innlandet, sier Erik Sletmoen.
Øvrige samarbeidspartnere kan være psykisk helsetjeneste og Frisklivsentralen i kommunen.
Ikke sømløst nok
–Hva mener du må til for å sikre gode overganger mellom tjenestene Nav tilbyr og de andre tjenestene?
– Vi har samhandlingsarenaer med arbeidsgivere og fastlegene, men dette kunne ha fungert mer sømløst og vært mindre personavhengig. Vi ser også at kunnskapen legene har om arbeidsrettet rehabilitering spriker. Sånn sett er det en utfordring for Nav at vi ikke har oversikt over hvilke arbeidsrettede rehabiliteringstilbud som finnes i de ulike kommunene. Når legen ikke kjenner til arbeidsrettet rehabilitering (ARR), så burde det kanskje være en felles nettside for ARR, som vi også kunne ha vist til for å høre om dette kan være relevant for legene å vurdere. For når ARR er aktuelt, burde legene ha god kjennskap til dette. Dette ville noen ganger gitt en raskere veg mot målet om tilbakeføring til arbeid, mener Sletmoen.
Burde hatt faste møtepunkt
Siden det kan ta tid før oppfølgingsarbeidet kommer i gang, vokser Petras problemer seg større enn det de behøvde å bli.
– Mer etablerte møtepunkt for arbeidsgiver, fastlege og Nav når en arbeidstaker står i fare for å bli sykemeldt, eller nettopp har blitt sykmeldt, vil gjøre det enklere å komme i posisjon for alle partene, sier Sletmoen.
– Nå ikke alle arbeidsgivere har nok kunnskap om muligheter i oppfølgingsarbeidet, ikke alle fastleger kjenner til arbeidsrettet rehabilitering eller kontakter Nav når det er relevant, kan det gå opptil åtte uker eller lengre tid før vi i Nav kommer i posisjon, sier Sletmoen.
Hvis medarbeideren har fått arbeidsrettet rehabilitering, kan institusjonen hvor arbeidstakeren har vært lage en plan for videre oppfølgingsarbeid like før rehabiliteringsoppholdet avsluttes.
Han synes tilbudene og nærhet til hjelpetilbud som arbeidsrettet rehabilitering varierer mellom kommunene.
– Sånn sett er vi heldige i Elverum hvor Hernes institutt ligger bare noen kilometer fra sykehuset, fastlegene og Nav-kontoret, sier Erik Sletmoen.
Serie: Hvordan fungerer samhandlingen rundt langtidssykemeldte?
Denne artikkelen er en del av en serie som viser eksempler på hvordan aktører i samhandlingskjeden opplever samarbeidet rundt langtidssykemeldte med sammensatte plager og utfordringer. Hva er de ulike aktørenes rolle når de skal hjelpe sykemeldte tilbake i jobb? Kommer de sykemeldte inn på riktig tidspunkt? Er det lett å ha en oversikt over aktuelle hjelpere og tilbud? Hvordan er samarbeidet mellom hjelperne?
I artikkelserien får du møte:
Petra Pettersen, en «gjennsomsnittspasient» i arbeidsrettet rehabilitering >
En arbeidsgiver >
En representant fra Nav >
En fastlege >
Klinikere ved Helse og arbeid poliklinikken for muskel- og skjelettsmerter ved Sykehuset Innlandet >
En kliniker ved Hernes Institutt, som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering >
En veileder ved en frisklivssentral
En pasient/deltaker som har fått arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes Institutt
Samhandling – det å koble tjenestene sammen og skape flyt, er ett av fem hovedsatsingsområder i den nye strategien for fagfeltet arbeid og helse.
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les hele den nye strategien (pdf) >