Nyheter

Jobbspesialister hos Nav i Skien ønsker seg plass i de videregående skolene. – Her er det lettere å forebygge drop-out hos unge, enn å hente dem inn igjen senere i livet. 

Av Bjørn Kvaal   
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering 

Det sier Randi Haugen og Cathrine Wenneberg i IPS-teamet i Nav Skien. 

Jobbspesialister hos Nav i Skien skal bistå klienter i alle aldre som er henvist fra psykisk helseteam i Skien kommune. En del av dem er unge og har en bakgrunn og utfordringer som ligner situasjonen til «Henrik». Målet er å få klientene i jobb eller utdanning. Deltakerne følges opp i inntil tre år. 

– Vi møter ofte «Henrik» 

IPS er en engelsk forkortelse for individuell jobbstøtte (individual placement and support). De ansatte innen IPS kan ha opptil 20 klienter de skal følge opp og bistå så de kommer i jobb eller utdanning. Til sammenligning kan saksbehandlere i Nav ofte ha opp mot 200 klienter de skal bistå. 

Jobbspesialistene skal også ha ekstra god kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet, slik at de lettere kan koble jobbsøkere og bedrifter. 

Men kunnskap om skoletilbud savner de. 

– Noen ganger er klientene motivert for utdanning. Å bistå her, blant annet ved å snakke om valg av utdanning og hvordan mestre dette på best mulig måte, er innenfor vårt oppdrag. Men å ha oversikt over skoletilbud og hva som er av muligheter for individuell tilpasning her er noe vi mangler i dag, sier de to jobbspesialistene i Skien. 

Vil starte tidlig med tiltak

Cathrine Wenneberg har en master i psykologi og er metodeveileder for IPS-teamet. Det vil si at hun skal følge opp at måten de jobber på er forankret i IPS-metodikken. Randi Haugen er vernepleier med tilleggsutdanning i supported employment. 

En annen grunn til at de hadde ønsket seg en sterkere tilknytning til skolene, er at for mange starter drop-out allerede i tenårene. Ved at Nav har fast kontortid i videregående skole, kan de møte ungdommene der de er og være bindeledd mellom elev og skole og instanser utenfor skolen. Slik kan en del signaler på drop-out fanges opp og tas tak i tidligere enn i dag, mener de. 

– Klarer vi dette behøver ikke utenforskap, psykiske problemer og andre utfordringer alltid vokse seg så store. Og jo tidligere vi tar tak i folks vansker, jo lettere er det å sette inn tiltak som hjelper, mener Wenneberg og Haugen. 

Selvfølelsen ligger nede 

Alle som jobbspesialistene i IPS-teamet i Skien bistår, har henvisning fra psykisk helseteam i Skien kommune. Klientene har moderate eller alvorlige psykiske lidelser. De får oppfølging av en psykisk helsearbeider. Når klienten ytrer et ønske om lønnet jobb, kobles jobbspesialisten på. 

Ukentlig har psykisk helseteam og IPS-teamet møter for å diskutere blant annet nye klienter som kan være aktuelle for bistand fra IPS-teamet. Noen av klientene er unge, andre er godt voksne. Noen har lang utdanning, andre har ikke fullført utdanningen. Felles er at de ofte har vært ute av arbeidslivet en god stund. Selvfølelsen kan være dårlig, ofte fordi de lenge har følt på utenforskap fordi de ikke opplever tilhørighet og mestring. «Henrik» har en bakgrunn som de ser hos mange av sine klienter. 

Må selv bestemme tempoet 

Når Henrik kommer til en første prat hos en jobbspesialist, har han med seg en behandler fra psykisk helseteam i kommunen. IPS-teamet har på forhånd snakket med behandler for å utforske hva Henrik har lyst til og er motivert for, siden IPS jobber for at klientene skal oppnå ordinært lønnet arbeid eller utdanning.   

Henrik sier han gjerne vil ha arbeid. Han får selv bestemme tempoet i framdriften i samarbeid med jobbspesialisten, for å sikre at han er motivert til å gå videre og for å beholde en god relasjon underveis i prosessen. 

Vil ha med foreldrene

IPS-jobbspesialistene har godt samarbeid med Nav for øvrig, med fastlegene og lokale bedrifter. De vil også gjerne ha med Henriks foreldre på laget. Disse er kilde til informasjon om Henriks liv. Hvis Henrik ønsker det, og foreldrene er gode støttespillere for ham, kan han bruke dem hvis det oppstår utfordrende situasjoner for Henrik senere i livet hans. 

– Når vi vi snakker med Henrik, og også etter hvert med foreldrene hans, er vi opptatt av å få fram Henriks iboende ressurser. Slikt bidrar til å bygge ham opp, sier Randi Haugen. – Det kan også bidra til at foreldrene ser på ham med nye øyne. 

Ønsker én fast kontaktperson 

Haugen og kollegaene er opptatt av å sikre gode overganger rundt Henrik. Med det mener de at det ikke er nok å ha felles systemer og å sende dokumentasjon seg imellom. 

– Vi trenger de fysiske møtene, for eksempel i samhandlingen mellom Nav og skole. Her kan vi bli bedre. Da trengs det noen organisatoriske grep, men det vil kunne la seg gjøre siden «alle» er opptatt av dette. Slike møter vil styrke muligheten for å få felles forståelse av Henriks behov. Det er også bra at Henrik er med på slike møter, og der han på forhånd har avklart hva som er greit å snakke om og ikke, sier Wenneberg. 

Hun og Randi Haugen mener Henrik og mange andre kunne hatt nytte av at én fast person som klientene har tillit til kunne ha fulgt dem fast, det vil si gjerne over år og både i forhold til arbeid og til helse. Dette mener de kunne ha gitt mer sømløse tjenester for brukerne. 

Unngår det som er vanskelig

– Mange har en unnvikende adferd, det vil si at de tar valg som gjør at de unngår de vanskelige situasjonene. Dette er jo naturlig for mange mennesker. Men målet for oss alle som vil bistå Henrik er at han skal bli bedre rustet til å leve livet. Da trenger han at vi rundt ham hjelper ham å ta i bruk nye strategier for å trygge ham og å møte det som er ubehagelig, men som gir stor gevinst på sikt, sier de. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

På vår temaside finner du rapporter, opptak av webinar og annet bakgrunnstoff om ungt utenforskap >