I snart ett år har Petra Pettersen vært sykemeldt. Hun ønsker seg tilbake i jobben som helsefagarbeider. Men smerter, bekymringer, vanskelig familiesituasjon og en sjef som ikke ser henne gjør at hun snart mister troen på at det er mulig.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
– Hva jeg drømmer om? At jeg kunne jobbe dagturnus og unngått de tyngste vaktene på sykehjemmet. Og at mannen min var frisk nok til at han klarte å holde på jobben sin, sier Petra Pettersen (42). – I dag har jeg ikke krefter til å være den moren, ektefellen og medarbeideren jeg ønsker å være.
Trenger hjelp fra mange aktører
Menneskene som skal få hjelp til å mestre plagene og komme i jobb gjennom arbeidsrettet rehabilitering har ofte fysiske helseplager. Noen ganger har plagene underliggende psykiske årsaker. Et komplisert sykdomsbilde og en krevende livssituasjon gjør at mange fagpersoner og aktører må samarbeide for å hjelpe personer som Petra Pettersen tilbake i jobb.
God og rett type hjelp forutsetter godt samarbeid, såkalt samhandling. I en ny artikkelserie vil vi vise eksempler på hvordan samhandlingen rundt en typisk deltaker eller pasient som får arbeidsrettet rehabilitering (ARR) kan se ut. Vi vil blant annet peke på hvilke utfordringer de ulike aktørene ser, og hva de mener er viktig for å få til bedre samhandling.
Disse må ofte samarbeide
Vi har bedt Hernes Institutt om å finne «gjennomsnittspersonen» som får arbeidsrettet rehabilitering hos dem. Hernes institutt og andre tilbydere av arbeidsrettet rehabilitering er bare en av mange aktører i en samhandlingskjede som hjelper sykemeldte med sammensatte plager og utfordringer å komme tilbake i jobb. Framover skal vi intervjue representanter fra flere sentrale aktører i denne samhandlingskjeden.
I artikkelserien skal du få møte:
- En arbeidsgiver
- En representant fra Nav
- En fastlege
- Klinikere ved helse og arbeid poliklinikken for muskel- og skjelettsmerter ved Sykehuset Innlandet
- En fagperson ved Hernes Institutt
- En leder av en frisklivsentral
- En deltaker som har fått arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes Institutt
Truende far, mye alkohol
Petra Pettersen (42) er altså en tenkt person, men likevel representativ for mange av de som får arbeidsrettet rehabilitering.
– Det var veldig ustabilt da jeg vokste opp. Far drakk og var ofte truende mot moren vår. Det er mange minner som har satt spor i meg, og selvtilliten min er ikke så stor, sier Pettersen.
Hun og mannen har to barn på 10 og 14 år. Petra har også en sønn på 18 år fra tidligere forhold. Gutten bor sammen med Petra, hun har nesten ingen kontakt med guttens far.
Hun vil gjerne hjelpe de rundt seg, men savner også å bli sett selv.
Stram økonomi, venter på arbeidsavklaringspenger
Mannen hennes er ofte sykemeldt. Det gjør at familiens økonomi er stram. Oppussing av det gamle huset de bor i må vente.
Pettersen er helsefagarbeider og har i mange år jobbet på sykehjemmet i bygda der hun bor. Men hun føler at sjefen ikke ser henne. Og arbeidsmiljøet er ikke spesielt godt, det er mye baksnakking og sladder blant de ansatte.
Selv har Pettersen vært sykmeldt i snart ett år. Nå må hun søke arbeidsavklaringspenger (AAP). Det sitter langt inne for Petra. Hun vil helst jobbe og være en stabil og pålitelig kollega. Hun er utredet av flere spesialister. Men hun vet fortsatt ikke hvordan hun skal bli frisk eller klare å fungere i jobben med de smertene hun har.
Ønsker seg lettere arbeid
– Jeg har brukt masse tid og penger på leger, fysioterapeuter, undersøkelser og prøver. Men fortsatt gjør smertene det for tungt å jobbe på sykehjemmet så lenge jeg ikke får vakter og oppgaver som passer for helsa mi, sier Pettersen.
Fastlegen har henvist Pettersen til MR-undersøkelse. Hun har også vært på helse og arbeid poliklinikk for muskel- og skjelettsmerter ved Sykehuset Innlandet. Ingen har klart å peke på hva som egentlig feiler henne.
– Mange snakker om at jeg har myalgi (muskelsmerter), angst og utmattelse. Men en tydelig diagnose, et behandlingsopplegg og oppskriften på et bedre liv er det ingen som har gitt meg, sier Pettersen. – Jeg vil gjerne tilbake i jobb. Men nå er jeg ferd med å miste troen på at det er mulig.
– Jeg strekker ikke til
I den lille bygda hun bor er det heller ikke så mange arbeidsplasser å velge mellom.
I fritiden er hun sammen med familien, og tiden hun har for seg selv bruker hun på håndarbeid. Hun leser også mye på internett for å finne ut hva hun kan gjøre for å bli frisk.
– Ikke strekker jeg til på jobb, ikke strekker jeg til som mor og ektefelle. Jeg synes livet er tungt, sier Pettersen.
Serie: Hvordan fungerer samhandlingen rundt langtidssykemeldte?
Denne artikkelen er en del av en serie som viser eksempler på hvordan aktører i samhandlingskjeden opplever samarbeidet rundt langtidssykemeldte med sammensatte plager og utfordringer. Hva er de ulike aktørenes rolle når de skal hjelpe sykemeldte tilbake i jobb? Kommer de sykemeldte inn på riktig tidspunkt? Er det lett å ha en oversikt over aktuelle hjelpere og tilbud? Hvordan er samarbeidet mellom hjelperne?
I artikkelserien får du møte:
Petra Pettersen, en «gjennsomsnittspasient» i arbeidsrettet rehabilitering >
En arbeidsgiver >
En representant fra Nav >
En fastlege >
Klinikere ved Helse og arbeid poliklinikken for muskel- og skjelettsmerter ved Sykehuset Innlandet >
En kliniker ved Hernes Institutt, som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering >
En veileder ved en frisklivssentral
En pasient/deltaker som har fått arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes Institutt
Samhandling – det å koble tjenestene sammen og skape flyt, er ett av fem hovedsatsingsområder i den nye strategien for fagfeltet arbeid og helse.
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les hele den nye strategien (pdf) >
Kilder:
- Fysioterapeut/teamleder Therese Otterlei, Hernes institutt
- Idrettspedagog/teamleder Tonje Jossie Johnsen, Hernes institutt
- Seniorrådgiver Guro Lien, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering.