Nav Ung i Skien mener en del unge voksne som står i fare for å bli langvarig ute av jobb og skole, vil ha stor nytte av arbeidsrettet rehabilitering. Det kan gi bedre helse og struktur i livet deres.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
– Vi lykkes best når vi kommer tidlig inn når unge er ute av arbeidslivet eller har gitt opp utdanning.
Det sier ungdomsveileder Gunlaug Lauvik Gjelstad ved Nav Ung i Skien.
Jobber sammen for unge
I Talenthuset i Skien deler hun kontorlokaler med kolleger fra Nav, Oppfølgingstjenesten, kommunen og fylkeskommunen. De ansatte her har til felles at de skal bistå unge i alderen 18-30 år som opplever utenforskap.
For Oppfølgingstjenesten er målgruppen unge mellom 15 og 21 år. Å ha kontakt med denne tjenesten er viktig for Nav Ung etter hvert som brukerne blir eldre og Nav Ung skal overta ansvaret for å gi tilbud om jobb, utdanning eller praksisplass.
Ut og inn av skole og jobb
I Norge står 120 000 unge under 30 år utenfor skole eller jobb. Ungdomsveilederne i Nav Skien følger vanligvis opp 50-80 unge i alderen 18-30 år som ikke er i jobb eller skole. Grunnen til at tallet varierer, er at de unge får jobb, begynner på skole – eller at de slutter på skolen, eller slutter i jobben. Noen har dårlig helse, er i fengsel eller har psykiske utfordringer.
– De fleste føler på det som med rette kalles utenforskap. De har ofte en rekke utfordringer i livet. Mange har opplevd lite mestring gjennom skole, jobb og sosial omgang. De kan derfor ha vansker med å fullføre utdanningen eller komme i jobb og bli der. Målet vårt er likevel å få dem inn igjen i en meningsfull aktivitet. Sammen kan vi finne ut hva som kan være riktig. Vi er tydelige på at vi har gjensidige forventninger til hverandre, og vi jobber mye med motivasjonen for å komme i jobb eller skole, sier Gjelstad.
To ting bør styrkes
Hun er opptatt av at jo tidligere de kommer i posisjon til å hjelpe, jo større er sjansen for at de unge kan begynne i eller ta opp igjen utdanning, eller komme i jobb. For å lykkes er det særlig to ting Gjelstad er opptatt av:
- Alle som skal bistå de unge må snakke sammen.
- Ungdommene trenger hjelp til å få bedre struktur på livet sitt. Mange lever et liv der den fysiske og mentale helsen er negativt preget.
– Trenger systematisk, tverrfaglig samarbeid
På det første punktet mener Gjelstad at Nav Ung og alle andre som jobber for de i ungt utenforskap må få et mer systematisert og etablert samarbeid.
– Barnevernet, skole, arbeidsgivere, fastlege og helsevesen for øvrig, politi, kriminalomsorgen og flyktningetjenesten er blant de mange som har en rolle når vi skal redusere ungt utenforskap. Men vi mangler ofte et tverrfaglig samarbeid som er satt i system. Dette blir i økende grad synlig nå som ungt utenforskap er et dagsaktuelt tema, sier Gjelstad.
Skal hun trekke fram ett ønske for 2022, så er det at det nye året blir starten på et mer forebyggende og systematisert samarbeid mellom partene nevnt over.
– Vi i Nav merket at når vi har færre brukere å følge opp, gir dette oss bedre tid og mulighet til å bli ordentlig kjent med den enkelte, og dermed kunne gi best mulig oppfølging over tid, sier Gjelstad.
Ønsker døgnoppfølging
Det andre punktet er å legge til rette for å styrke ungdommens mentale og fysiske helse ut over den oppfølgingen de kan få hjelp til innenfor klokken 8-16 i hjemkommunen. Gjelstad har selv jobbet som idrettspedagog innenfor døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering, og Nav Ung i Skien mener døgnkontinuerlig oppfølging av disse unge kan være viktig og virkningsfullt for en del brukere.
– Mange har snudd døgnet. De har lite rutiner på søvn, kosthold og fysisk aktivitet. I tillegg er kanskje nettverket lite og hverdagen inneholder få «friskfaktorer». Når brukeren også opplever seg som et kasteball i systemet, så gjør det noe med troen på at hun eller han har noe å bidra med i det øvrige samfunnslivet. Dette må vi hjelpe til med å snu, sier Gjelstad.
– Trenger daglige rutiner
Fastleger i Skien har henvist unge langtidsledige til institusjoner som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering. Gjelstad sier den tette, tverrfaglige oppfølgingen de unge har fått her har vært til nytte. De lærer å utfordre seg selv fysisk og mentalt.
Viktige mestringserfaringer herfra kan overføres til jobb eller skole. Gjelstad mener også at en strukturert hverdag med faste rutiner, sunne måltider, fysisk aktivitet, sosialt samvær, kunnskap om arbeidslivets krav og muligheter er viktig innhold.
Andre sentrale ting er fokus på egne ressurser og hva den enkelte kan klare «til tross for». Dette kan være avgjørende for å få tilbake troen på seg selv som enkeltmenneske og potensiell arbeidstaker.
– Kostbart, men lønnsomt
– Slik døgnkontinuerlig oppfølging utføres av tverrfaglige team. De driver tett oppfølgingsarbeid over tid, noe hjelpeapparatet i ungdommenes hjemkommuner ikke er rigget for å utføre på grunn av ventelister og manglende ressurser. Ofte møter vi unge som har hatt nytte av lokale tiltak, men denne oppfølgingen er ofte fragmentert. Dette kan igjen føre til at langtidsvirkningen uteblir. Derfor trenger vi samarbeid med institusjonene som har slike tilbud, sier Gjelstad, som mener:
– Døgnopphold koster en del penger, men det gir store besparelser for samfunnet og de unge selv på sikt.
Skal slike opphold være vellykket, er det viktig at Nav, rehabiliteringsinstitusjonen og den unge har et godt samarbeid i før, under og etter et oppholdet.
Må unngå ny motløshet
– Målet er at det lages en bærekraftig handlingsplan som er godt forankret lokalt hos Nav og andre samarbeidspartnerne i kommunen, før oppholdet er ferdig, sier Gjelstad. – Hvis vi ikke er klare til å ta imot dem ved endt opphold, og de blir gående for seg selv i lang tid uten oppfølging, kan motløsheten deres blir stor. Konsekvensen kan bli at motivasjonen for å ta grep i eget liv svinner.
Vi du lære mer om ungt utenforskap og arbeidsrettet rehabilitering?
Se disse webinarene